Debatt
KrF Kvinner: – En abortlov på kollisjonskurs med Grunnloven, arveloven og bioteknologiloven
Rettsvernet til det ufødte liv blir svekket ved regjeringens forslag til ny abortgrense.
Dagens lov om svangerskapsavbrudd gir fosteret et gradert rettsvern fra uke 12. Med forslaget til utvidelse av abortgrensen inntrer ikke noen form for rettsvern før i uke 19. Dette innebærer en radikal svekkelse av rettsvernet til det ufødte liv. I tillegg er det svært nær grensen for levedyktighet utenfor mors liv. KrF Kvinner og eksisterende lovverk mener at det ufødte livet er et eget individ, og at dette premisset må være tungtveiende for abortgrensen.
KrF Kvinner erkjenner at abort er en verdikonflikt som det er ulike syn på i vårt samfunn. I en ny abortlov må vi ivareta hensynet til den gravide kvinnen, men samtidig sikre et sterkt rettsvern for det ufødte barnet.
Annonse
Det ufødte liv gis anerkjennelse og rettigheter i andre deler av Norges lover. Det mener vi bør være førende for den nye abortloven og den avveiningen lovgivere må gjøre.
I Grunnlovens §6 står det om tronarvingen: «Arvefølgen er lineal. […] Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden.»
I Arvelovens § 66 står det: «Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende.»
Det ufødte liv anerkjennes altså i flere lover fullt ut som et menneske, fra unnfangelsen av. Selveste Grunnloven vår erkjenner at det er et menneske helt fra unnfangelsen av. Dette sammenfaller med dagens kunnskap om at når eggcellen og sædcellen smelter sammen, oppstår et unikt DNA tilhørende et nytt menneske. Biologisk starter menneskelivet ved unnfangelsen – verken ved uke 12, uke 18 eller uke 22 i svangerskapet.
Alle menneskerettigheter forutsetter at man har den mest grunnleggende rettigheten: Retten til å leve. Retten til å arve forutsetter naturligvis at man har en rett til å leve.
Bioteknologilovens § 3–2 omtaler vilkår for bruk av overtallige befruktede egg til forskning. Der fremgår det at: «Det er ikke tillatt å befrukte egg for forskningsformål alene. Forskning på befruktede egg kan foretas inntil 14 dager etter at egget ble befruktet.»
Bioteknologiloven gir det ufødte livet menneskeverd ved at man gir det full beskyttelse mot forskning allerede fra dag 15 etter befruktningen. Paragrafen innrømmer også et delvis menneskeverd helt fra unnfangelsen, i og med at det er forbudt å befrukte egg med den hensikt å bedrive forskning på dem.
At det ufødte liv er et eget individ, fremkommer også i forslaget til ny formålsparagraf i abortloven, som omtaler to individer i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Dette anser vi som positivt. Desto mer ulogisk blir det da at det samme abortlovforslaget går inn for å radikalt svekke rettsvernet til det ufødte liv, slik at det fratas alle rettigheter helt til 18 uker.
Annonse
I samfunnet ellers er det slik at der det er interessekonflikter mellom to individer, blir en tredjepart involvert for å sørge for et rettferdig utfall av en sak. Nemndsystemet er nettopp en slik viktig tredjepart. At en nemnd/utenforstående først kobles inn ved nesten halvgått svangerskap, er for sent, mener KrF Kvinner.
En annen alvorlig utvikling, er at det nå blir mulig å avdekke kjønnet ved ultralyd før den foreslåtte nye abortgrensen. Det er fortsatt slik i dagens samfunn at i enkelte miljø nedgraderes jenter. Dette fremkommer også i høringssvaret til Akershus universitetssykehus, der de frykter at flere kan velge å ta abort på grunn av barnets kjønn. Ahus opplyser om at de allerede har avvist kvinner som har søkt senabort med henvisning til kjønn. Dette er i seg selv en god nok grunn til å avvise muligheten til å ta abort uansett grunn helt til uke 18.
De fleste aborter blir utført tidlig i svangerskapet. Statistikken viser at 84 prosent tar abort før uke 9, mens hele 95 prosent tar abort før uke 12. Det å sette abortgrensen til uke 18 av hensyn til de 5 prosent av de abortsøkende, er ikke forholdsmessig.
Abort innebærer også et inngrep i kvinnens kropp. Før et inngrep er det normalt med undersøkelse og konsultasjoner av helsepersonell. KrF Kvinner vil også slå et slag for obligatorisk ventetid, før abortinngrep, slik at kvinnen får tenkt seg om før en eventuell abort. I Tyskland praktiserer man dette. De opplever at god konsultasjon og tid før inngrepet medfører at mange velger å gjennomføre svangerskapet.
Stiftelsen Amathea har gjort en utmerket jobb i veiledning og rådgivning for gravide kvinner. De har relevant faglig bakgrunn og godt utprøvd metodikk som bidrar til at kvinner kan foreta valget basert på god informasjon. Veiledning og informasjon kan med fordel foretas av dyktige fagmiljøer utenom kommunehelsetjenesten.
Det er en tverrpolitisk enighet om at målet er færrest mulig aborter i Norge. Det er da god grunn til å sette seg ned og reflektere over spørsmålet: «Fra når gjelder menneskerettighetene og dermed retten til liv for et menneske?»
Fra når starter et menneskeliv? Vi tror de nevnte lovbestemmelsene i Grunnloven og arveloven gir oss en pekepinn i riktig retning.
Det ufødte liv har lovmessige rettigheter i henhold til Grunnlovens §6 og arvelovens §66 – lover som gir et ufødt liv rett til å arve tronen og sin far uavhengig av om hun/han er født før far dør. KrF Kvinner mener at Grunnlovens §93 bør utvides i henhold til dette, slik at retten til liv gjelder fra unnfangelsen.
Annonse
Ovennevnte paragrafer i Grunnloven, arveloven og bioteknologiloven står i sterk kontrast til regjeringens forslag til utvidelse av abortgrensen. En abort handler om mye mer enn kvinnens kropp og autonomi. Den handler også alltid om et annet menneskes liv. Dagens abortgrense innehar en bedre balanse mellom kvinnens og barnets rettigheter enn Regjeringens forslag om utvidelse av abortgrensen til uke 18.
Lovforslaget innebærer en radikal svekkelse av rettsvernet for det ufødte barnet, og må derfor avvises.
