KrF og KRLE
Vi merker oss med glede at signalene om at samtalene mellom KrF og regjeringen ser ut til å kunne resultere i en styrking av RLE-utdanningen.
Da regjeringspartiene, Kristelig folkeparti og Venstre etter valget i fjor ble enige om en samarbeidsavtale, var endringene i RLE-faget en av de KrF-seirene som fikk mest oppmerksomhet. «RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres», heter det i avtalen. Begge disse punktene ble oppfattet som seire for Kristelig Folkepartis forhandlere. Navneendringen har først og fremst symbolsk betydning, mens enigheten om minst 55 prosent kristendom i faget er mer substansiell. Dette falt i dårlig jord både hos en del lærere og på den politiske venstresiden. Under NRK-debatten kort tid etter at avtalen ble klar, gjorde KrF-nestleder Dagrun Eriksen en beundringsverdig innsats for å nedtone dramatikken i endringen. Avtalen ble av noen fremstilt nærmest som at nå skulle landet tvangskristnes på nytt.
LES OGSÅ: Dropper 55 prosent kristendom
Annonse
Det er lang vei både fra dagens RLE-fag og det kommende KRLE, til det gamle kristendomsfaget. Og det er ingen tvil om at de endringene Kristelig Folkeparti har fremforhandlet, er vesentlig mindre enn det mange av partiets velgere primært hadde ønsket. Det er imidlertid nødvendig å ta realitetene innover seg, og arbeide med utgangspunkt i den situasjonen som finnes.
I etterkant har det kommet frem at det KrF aller helst ønsket, var at RLE skulle bli obligatorisk i lærerutdanningen. I våre dager er behovet for kvalifisert kunnskap om religioners plass og betydning i samfunnet svært viktig. Derfor trenger vi lærere som har mer enn overfladisk kjennskap til religion, og for Norges del naturligvis særlig til kristendom.
LES OGSÅ: Positive til å integrere RLE i annet fag
Vi merker oss derfor med glede signalene om at samtalene mellom KrF og regjeringen ser ut til å kunne resulterer i en styrking av RLE-utdanningen. Det gjenstår å se hvordan avtalen faktisk ser ut, men det er positivt dersom lærerne får en større religionsfaglig kompetanse enn det som er kravene i dag. For KrFs del hadde det nok vært en nokså kurant sak å gi opp k-en i navnet dersom dette kunne byttes i obligatorisk RLE-utdanning. Slik sett er det interessant at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tydeligvis ønsker å bruke navnet KRLE, selv om mange har reagert på det. For KrFs del sitter det nok lenger inne å gi opp målet om 55 prosent kristendom i faget. Imidlertid trenger det ikke å være noen dramatisk forskjell mellom 55 prosent og omlag halvparten. Som Dagrun Eriksen gjorde det klart i fjor høst, var det heller aldri KrFs mål at lærerne skulle stå med stoppeklokke og måle når de hadde nådd 55 prosent. Slik sett kan det se ut til at KrF totalt sett kommer rimelig godt ut av forhandlingene om KRLE-satsingen i regjeringens lærerløft.
Det letteste for KrF er seire på områder som er viktige for dem, men som betyr relativt lite for samarbeidspartiene. Når kunnskapsministeren ser ut til å frede k-en, står den mest symboltunge endringen antakelig ved lag. Så gjenstår det å se om KrFs forhandlere kan få til en løsning som faktisk er bedre enn den de kom frem til for et år siden. I alle tilfeller er det behov for å etablere en tilstrekkelig bred forståelse for fagets legitimitet, slik at de endringene som gjennomføres nå ikke fremstår så kontroversielle at de blir reversert straks et maktskifte gir anledning til det.
