Debatt
KrF – populistisk saltomortale
Torsdag 9. mai kommer partileder i KrF, Olaug Bollestad, med et oppsiktsvekkende utspill. Hun sier til Dagen: «Altfor lenge har aktivistiske faner fått styre retningen for kjønnsbehandling i Norge. Nå må vi rette opp, spesielt i skolene.»
Utspillet hennes uttrykker en bekymring for konsekvensene av den uvitenskapelige kjønnsideologien som har gitt et bekymringsfullt høyt resultat av barn og unge som såkalt vil bytte kjønn.
For å bøte på dette har hun et forslag: «Derfor fremmer KrF på Stortinget forslag om at de nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjenesten baseres på systematisk kunnskapsoppdatering.»
Videre sier hun: «Derfor skal Fri ut av skolen. Rosa kompetansekursene for skole- og barnehageansatte må erstattes med andre kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsroller.»
Og så kommer gullkornet: «For vitenskapen må ha forrang for aktivismen, både på skolene og i helsevesenet.»
Dette er en formidabel salto av KrFs partileder.
La meg minne om historien. Innføringen av Rosa kompetanse kom fra ingen andre enn KrF selv. Forfatter og Konservativt politiker, Kjell Skartveit, skriver i sin bok Normløst:
«Da KrF i sitt alternative statsbudsjett for 2014 lovet to millioner kroner til LLHs prosjekt, Rosa kompetanse, skjedde det ifølge Bergens Tidende mot regjeringens vilje …». Videre skriver han: «Daværende kommunikasjonsrådgiver i LLH, Ingvild Endestad, sa til BT at det var veldig positivt at KrF trakk fram Rosa kompetanse …»
Konservativt har kjempet mot Rosa kompetanse og den kjønnsideologiske ekstremistiske organisasjonen Fri sin innflytelse i norske skoler og barnehager siden begynnelsen. Vår konservative politiske plattform har vært entydig i vårt program, men 10. desember 2012 omtalte daværende leder i KrF, Dagfinn Høybråten: «Partiet og dets like for skadeverk.»
I alle årene som har gått har KrF variert mellom å nekte å stille til debatt med Konservativt, skjelt ut Konservativt eller overlagt hatt en strategi om å tie partiet i hjel.
I valgkampen 2023 deltok partileder i Konservativt i debatt på Arendalsuka. Der ble det tatt et grundig oppgjør med Rosa kompetanse i skole og barnehager, og organisasjonen Fris inngang i våre utdanningsinstitusjoner. Valget ga oss 14 folkevalgte fra Alta i Nord til Lindesnes i sør, og Rælingen i øst til Hå i vest.
Siden valget og i denne nye folkevalgte perioden har våre folkevalgte gjentatte ganger gått på talerstolen og bedt om at Rosa kompetanse og Fri fjernes som premissleverandør for barna våre og at vitenskap legges til grunn for undervisningen. Vi har stått alene igjen, ingen av våre kolleger fra KrF har stilt seg sammen med oss i dette kravet.
Norges fremste forkjemper for nettopp dette sakskomplekset, Truls Olufsen Mehus, meldte seg nylig ut av KrF da der ikke var rom for han der. Ingen resonans for å endre politikk.
Sentrale konservative røster som Simon Friis Larsen og tidligere varaordfører i Bergen, Marita Moltu, fant heller ikke at KrF var et redskap for konservativ politikk. Simon Friis Larsen ble endog ekskludert av Olaug Bollestad og KrFs sentralstyre for sitt engasjement blant annet i denne saken.
Er Bollestad redd for at grunnfjellet endelig har fått opp øynene for kursen KrF har ført siden Bondevik tok over partiet fra partinestor Kåre Kristiansen? Kan hun endelig beklage den famøse og arrogante uttalelsen til Dagfinn Høybråten?
Men det viktigste spørsmålet gjenstår: Kan Konservativt nå forvente støtte i våre felles kommunestyrer i kampen for barnesinn og mot Rosa kompetanse, eller var det hele et uttrykk for populisme og panikk for at grunnfjellet forsvinner ut med Truls Olufsen Mehus?