KrF skal velge ny leder...

Og da ser vi etter, slik man vanligvis gjør, en som kan profilere partiet, er god i debatter, har et sympatisk vesen og gjerne en dose sjarm i tillegg. Det er vel slikt man alltid ser etter.

La det være klart: KrFs utfordring de siste valgperiodene har verken vært manglende synlighet, at vi ikke har nådd ut med sakene våre, at vi ikke har nådd ut i sosiale medier eller mangel på flotte og populære talspersoner.

Åpent hvem som skal overta etter Bollestad i KrF

Olaug Bollestad (slutter meg til all hyllest hun har fått på Facebook de siste dagene), Kjell Ingolf Ropstad, Knut Arild Hareide er alle dyktige politikere som fortjener heder og ære for den jobben de har gjort.

Alt dette har vi lyktes godt med i mange år.

Jeg vil peke på tre ting vi har lagt for lite vekt på, i prioritert rekkefølge: Innhold, innhold og innhold.

Det har slett ikke vært innholdstomt. Ressursene har blitt prioritert på (mange gode) medieutspill av enkeltsaker som hver for seg er veldig gode, og på å forberede neste debatt.

Men våre ellers dyktige ledere har ikke evnet å prioritere arbeidet med å formidle politikken vår som et sammenhengende og lett forståelig prosjekt.

Våre mange potensielle velgere har sett oss og hørt oss i alle kanaler. Men det er ikke nok å få velgerne til å nikke til utspillene våre. De må tro på prosjektet.

Med andre ord: De må forstå hvilken retning vi vil ta Norge i – og tro på det.

Flere lokallagsledere og profilerte KrFere håper Ulstein ombestemmer seg

Et av mange eksempler på denne utfordringen kan være at familiepolitikken ikke først og fremst handler om å gi mest penger til barnefamiliene, og at frivillighetspolitikken ikke handler om å vinne konkurransen om å gi mest penger til organisasjonene – Vi styrker familiene og frivilligheten fordi vi har et helt annet samfunnssyn og menneskesyn: Vi bygger nærmiljø, lokalsamfunn og velferdssamfunnet på disse små og nære fellesskapene.

Et annet eksempel kan være at klima- og naturkrisen ikke er en teknologikrise som bare løses med et grønt skifte – Det er vel så mye en verdikrise i et materialistisk samfunn som setter kortsiktig vinning foran fellesskap, fordeling og langsiktighet.

KrF er ikke en samling av hjertesaker – Vi vil ta Norge i en ny retning.

Fremover skal vi få alle de som i dag ikke er velgere, men bare sympatisører, til å tro på retningen.

KrF trenger at det utøves ledelse. Det betyr å vise innholdet, å vise vei. Om retningen ikke er klar nok, skaper det utrygghet, og motivasjonen avtar.

Innhold og retning handler også om verdiprofil. KrF er et verdibasert parti, men vi har aldri lent oss på ytterfløyene, heller ikke i verdispørsmål. Jeg savner et sterkt forsvar for det moderate sentrumspartiet KrF med tydelig verdiprofil.

KrF samler mennesker fra svært ulike leire og miljøer i hele landet. Skal vi bygge en kraftfull organisasjon av dette mangfoldet må det bli tydeligere hva vi er, og hva vi ikke er:

KrF-veteran om avgangen til Bollestad: – Uverdig håndtering

Ledelsen må trekke opp grensene mot ytterfløyene, både mot fundamentalisme og mot den grenseløse verdiliberalismen. Om ikke avgrensingene er tydelige, skaper det usikkerhet.

Lederskap i KrF har i svært mange år sett ut som en manøvreringsøvelse, der håndtering av uro står i fokus og man styrer skuta hit og dit fra uke til uke for å dempe reaksjoner. Det er ikke det vi har ledere til.

Å fremstå som liberale i Dagbladet og konservative i Dagen er en kortsiktig strategi som fort blir avslørt. Jeg sier ikke at det er det man har gjort, men det illustrerer problemet om kursen ikke er stødig nok.

Vi har ledere for å peke ut en kurs som grasrota kjenner seg igjen i, som samler og gjør at vi kan sette god styringsfart fremover.

Det vil fjerne usikkerhet. Det vil skape trygghet. Og jeg tror jeg kjenner grasrota godt nok til å si at det kan skape sterk motivasjon.

Tidligere KrF-leder Hareide skryter av Bollestad

«Uten ideologi, ingen organisasjon», sa Lars Korvald. Hvis vi ikke tar rev i seilene nå, kan vi komme til å bevise at han har rett. For det er ikke en enkeltsak, men det er tro på retningen som gjør at du arrangerer årsmøte enda et år og planlegger enda en valgkamp – og som gjør at unge engasjerer seg, og blir med videre.

Ja, vi skal velge en som kan være en god profil som kan fronte politikken vår i mediene. Men vi skal også velge en leder som skal lede, inn i en ny tid frem mot 2030.

Vi har heldigvis mange dyktige politikere og kandidater i partiet. Derfor er jeg trygg på at partiet vil velge en god ledertrio.

Jeg håper Erik Lunde blir en del av den nye stortingsgruppa. Han har vært en av de viktigste, kanskje den viktigste premissleverandøren for politikken vår det siste tiåret, som leder av programkomiteen, i sentralstyret, i Oslo bystyre, medlem i forhandlingsdelegasjonen på Granavollen med mer. Han har alle de ovenfor nevnte kvalitetene og kan også være et godt navn som ny partileder.

Jeg ser frem til å en spennende prosess, og til å støtte opp om den som blir valgt. Alt for å løfte et moderat sentrumsparti med tydelig verdiprofil. I vår tid er det stort rom for et slikt parti.

Og til deg som er urolig for partiet etter de siste dagenes begivenheter: Tenk på hva Rødt, Høyre, Ap og Senterpartiet har gått gjennom av stormer de siste årene.

Det går over for oss også. Nå skal vi sette sammen det nye laget av stortingskandidater og partiledelse, og løfte oss frem mot valget i 25!

Teksten ble først publisert på Håbrekkes Facebook-side.