KrFs troverdighet
Hvor verdslige har partiet egentlig tenkt å bli før partinavnet etter hvert blir pinlig feilaktig?
KrF har vært det eneste troverdige partiet på Stortinget som forsvarer av det kristne ekteskapet. Det er det ikke lenger, nå er alle like. Dagens oppslag 7. august om at KrFs familiepolitiske talsmann Geir Bekkevold med stolthet og glede har viet et lesbisk par, viser at de har sviktet dramatisk. Dette var vel den siste spikeren i kista for KrFs troverdighet i familiepolitikken.
Jeg fristes til å henvise Bekkevold som vikarierende prest til skammekroken. Da partileder Knut Arild Hareide i samme artikkel gratulerer med dette «ekteskapet», og mener at vielsen er uproblematisk for partiet, så bekrefter det bare det vi har ant lenge.
Annonse
Hans deltagelse i Pride-paraden var ikke tilfeldig, men en bekreftelse på den urovekkende utviklingen vi har sett i KrF over lang tid, og som vi nå ser det beklagelige resultatet av.
Den siste omformuleringen av partiprogrammet før siste valg skulle ikke forandre partiets ekteskapssyn ble det sagt. Der ble mange lurt trill rundt, viser det seg. Nå trenger vi ikke flere spiker i den nevnte kista, løpet er kjørt. Det bør alle tidligere KrF-velgere ta seg ad notam. Jeg regner med at mange nå våkner, og plasserer partiet godt under sperregrensen.
Det hadde vært mye hyggeligere å kunne framsnakke KrF som et troverdig parti for kristne velgere. Det blir dessverre umulig etter dette. Vi som tidligere har hatt KrF som garantist for det kristne syn på ekteskapet, har nå mistet et valg-alternativ, dessverre. Advarslene har vært mange, men Hareide har hatt denne agendaen lenge.
Det har fremgått av hans innlegg på de siste landsmøtene, og hans passe ulne svar angående dette spørsmålet over tid. Nå har vi fått bekreftet vår frykt for sviket. Da er det ikke lenger rom for tillit til dette partiet. De har seg selv å takke for sin manglende velgeroppslutning. Hvor verdslige har partiet egentlig tenkt å bli før partinavnet etter hvert blir pinlig feilaktig?
