Krigen i Israel gjør vondt

For mange, også i Norge og Danmark, tar begivenhetene i Israel mye plass i tankene. Vi følger med på nyhetene. Vi sørger med de lidende. Vi blir sinte på all urettferdigheten og alle løgnene. Vi er forferdet over jødehatet som igjen har spredt seg som en pest i verden.

Begivenhetene siden Hamas sitt grusomme terrorangrep 7. oktober gjør dypt inntrykk på oss. De gjør vondt.

Det er vondt å tenke på gislene og deres familier. Det er vondt å tenke på alle de som har måttet sende fedre eller barn til fronten. Det gjør vondt å tenke på de som har blitt evakuert eller måtte flykte fra hjemmene sine i nærheten av Gaza og i nærheten av Libanon. Det er vondt å tenke på palestinernes lidelser.

Det er vondt å tenke på alle israelere, palestinere og libanesere som har mistet familiemedlemmer.

Hamas – Israel: Fred for enhver pris?

Midt i smerten over alt som skjer i Israel og hos deres naboer, kan det være vanskelig å holde fast ved at Jesus har all makt i himmelen og på jorden. Det ser jo ikke sånn ut! Men Bibelen minner oss om det vi ikke kan lese i avisen.

En av de verste katastrofene i Israels historie skjedde i august 586 f.Kr. Jerusalem ble jevnet med jorden. Tusenvis hadde dødd av sult og sykdom eller blitt drept av babylonerne. Mange hadde flyktet. Israel ble utslettet som et uavhengig folk.

Et stort antall israelitter bodde i Babylon. I månedene etter katastrofen i Jerusalem visste de ikke hva som hadde skjedd hjemme. Det var først fem måneder senere at en flyktning fra Jerusalem nådde dem og kunne fortelle dem den forferdelige nyheten.

Men allerede natten før flyktningen nådde fram, ga Gud profeten Esekiel en rekke budskap. Da flyktningen neste morgen hadde kommet med nyheten om Jerusalems fall, kunne Esekiel gi dem et trøstende ord fra Herren.

Gud kjente deres situasjon allerede før de selv gjorde det. Nyhetene den morgenen gjorde dem fryktelig vondt. Men Gud visste nøyaktig hvor de var og hvordan de hadde det.

Et splittet Israel og Guds navn

Mange år senere sendte Jesus en hilsen til en liten kristen menighet i Pergamon i Tyrkia. Menigheten led fryktelig. Situasjonen såret dem. Men så fikk de Jesu hilsen: «Jeg vet hvor du bor» (Åp 2,13).

Det er svaret til alle kristne som i disse ukene har vondt i hjertet på grunn av krigen i Israel. Gud kjenner situasjonen til Israel, palestinere og libanesere. Og vår. Han har fortsatt makten.

Til tross for all ondskapen og lidelsen, er han i ferd med å lede verden fram til Jesu gjenkomst, da det vil bli ekte fred. Det er trøst i en tid som med mye smerte.

Shalom!