Meninger
Krigens harde press mot trosfriheten i Ukraina
Det er gått ett år siden russiske styrker angrep Ukrainas hovedstad Kyiv. Ifølge FN har minst 8.000 sivile mistet livet, sannsynligvis er tallet høyere. Det er krevende å få oversikt over det reelle antallet drepte i områder som er under angrep.
Det har også tatt tid å få oversikt over omfanget av andre menneskerettighetsbrudd som krigen ubøyelig fører med seg. Trosfriheten er under hardt press, særlig i de russisk-kontrollerte områdene.
Forum18 News Service følger situasjonen i Ukraina tett. De melder om brutale arrestasjoner, tortur og drap på kirkelige ledere og prester i de russisk-kontrollerte områdene øst i landet.
I midten av november i fjor ble to ukrainsk-greske katolske prester, fr. Ivan Levytsky og fr. Bohdan Heleta, arrestert av Den russiske nasjonalgarden i den okkuperte delen av Donetsk-regionen. Det er ikke kjent hvor prestene holdes fanget, eller om de fortsatt er i live. Andre kirkeledere har mistet livet i russisk fangenskap.
For tre måneder siden ble diakonen Anatoly Prokopchuk funnet skutt og drept sammen med sin nittenårige sønn i Kherson-regionen. Mange evangelikale kirkeledere forteller om dødstrusler i de samme russisk-kontrollerte områdene, og at de stemples som amerikanske spioner og fiender av det russisk-ortodokse folk.
(...) mange vender seg til Gud etter at krigen har fratatt dem all tidligere trygghet og stabilitet.
Institute for Religious Freedom i Kyiv rapporterer også om at 500 ukrainske kirker, gudshus, institusjoner og hellige steder har blitt ødelagt av russiske angrep det siste året. Både verneverdige, historiske ortodokse kirker og klostre har blitt ødelagt, i tillegg til evangelikale kirker, synagoger, moskeer og Jehovas Vitners' forsamlingshus.
Den russisk-ortodokse patriarken Kirills åndelige legitimering og aktive støtte til krigen har forsterket den ortodokse splittelsen i Ukraina. De kirkene som fortsatt er underlagt Moskva-patriarkatet, har blitt raidet av ukrainske styrker og blitt beskyldt for å støtte Russlands krigføring.
Mange prester opplever valget mellom ukrainsk, nasjonal lojalitet på den ene siden, og syndig kirkesplittelse på den andre siden, som et umulig valg. Men det er stor fare for at denne kirken vil miste mye av sin legitimitet blant vanlige ukrainere jo lenger krigen varer.
Samtidig melder kirkeledere om at mange vender seg til Gud etter at krigen har fratatt dem all tidligere trygghet og stabilitet. Derfor velger noen å bli værende i de okkuperte eller krigsutsatte områdene for å støtte de som ikke kan flykte.
La oss stå sammen med kirkene i Ukraina i bønn for fred og forsoning.