Krisen i Sahel

Verdens øyne er igjen rettet mot Afghanistan. Etter 20 år med militær intervensjon, har de vestlige styrkene trukket seg ut og Taliban har grepet makten på ny. Den dramatiske utviklingen i landet bekymrer naturligvis en hel verden.

Vi har all grunn til å frykte at Talibans fundamentalistiske islamisme vil føre til grove menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse, særlig rettet mot jenter og kvinner. Maktskiftet i Afghanistan kan virke destabiliserende for hele regionen, og føre til nye flyktningstrømmer.

Men vi trenger også at verdens øyne rettes mot et annet, og ofte neglisjert, område med enorme utfordringer. I Sahel, det tørre savannebeltet sør for Sahara, ligger noen av verdens mest sårbare land, som Niger, Burkina Faso og Mali.

Over mange tiår har dette vært en av de fattigste regionene i verden. Store deler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Matmangel er utbredt. Mange barn og unge får ikke skolegang. Folk har få muligheter for å skaffe seg arbeid. En sterk befolkningsvekst og klimaendringer forsterker disse utfordringene.

I tillegg har de tre landene blitt rammet av stadig mer vold, terror og alvorlige angrep de siste ti årene. Væpnede grupper destabiliserer og terroriserer store områder i Niger, Burkina Faso og Mali. Sjansen er dessverre stor for at den negative trenden vil fortsette i årene som kommer.

Strømmestiftelsens medarbeidere og partnere i Sahel beskriver en situasjon med stadig flere og brutale angrep på sivilbefolkningen.

Ifølge FNs matvareprogram har nøden, fattigdommen og de væpnede konfliktene drevet 1,6 millioner mennesker på flukt i de tre landene. Sahel-krisen er ikke bare en stor humanitær tragedie, den kan også, som i Afghanistan, bidra til å destabilisere landene omkring seg, og føre til nye store flyktningstrømmer.

FNs matvareprogram kommer til å levere nødhjelp til over 5 millioner i Niger, Burkina Faso og Mali i 2021. Sammen med andre nødhjelpsorganisasjoner gjør de en fantastisk innsats for å redde liv og sikre at flere får dekket sine umiddelbare behov for vann, mat og medisiner.

Norge og andre land bidrar også militært for å stabilisere situasjonen i Sahel. Styrkebidraget i Mali kan forebygge at militante islamistgrupper skal få ytterligere fotfeste i regionen.

Men humanitær hjelp og militære operasjoner kan ikke alene løse krisen i Sahel. Vi må også tenke mer langsiktig. Landene i Sahel har en svært ung befolkning. I Niger, for eksempel, er over halvparten av befolkningen under 16 år.

Uten mulighet for skolegang eller utsikter til et levebrød, mister millioner av disse ungdommene framtidshåpet. Det vil gjøre det svært vanskelig å stabilisere og få til en positiv utvikling i området. Unge som har mistet troen på framtiden vil være et lett bytte for militante grupper.

«Ett barn, én lærer, én bok og én penn kan endre verden,» har fredsprisvinner Malala Yousafzai sagt. Vi vet at utdanning gir unge mennesker framtidshåp – selv når situasjonen rundt ser håpløs ut. Veien ut av fattigdom og til et bedre liv starter første skoledag.

I Vest-Afrika gir Strømmestiftelsen et tilbud om «Speed schools», en hurtigskole der barn og unge som aldri begynte eller har måttet slutte på skolen, får en ny sjanse til skolegang eller lære seg et yrke.

I 2020 ga Strømmestiftelsens hurtigskoler denne muligheten til over 21.000 barn og unge i Burkina Faso og Niger. En evalueringsrapport fra forskningsstiftelsen Fafo fastslår at 9 av 10 barn kommer tilbake til den ordinære skolen gjennom programmet.

Krisen i Sahel er sammensatt og løses ikke over natten. Utvikling er et langsiktig arbeid, som krever samarbeid og innsats fra mange aktører.

Samtidig kommer vi ikke utenom at en langsiktig satsing på utdanning og jobbskaping for den unge befolkningen vil være en helt sentral del av løsningen for å bekjempe fattigdom, imøtekomme klimaendringene og skape en bedre framtid i Sahel.