Kriser styrker Europa

Den vestlige verden, slik vi har kjent den siden 1945, har endret seg dramatisk de siste ukene. USA har vært garantist for en velstandsutvikling som savner sidestykke. Det har kostet USA dyrt. Natos samlede utgifter i fjor var på 485 milliarder dollar. Nesten 70 prosent av dette ble betalt av USA. Samtidig har amerikanerne tradisjonelt vært de største bidragsyterne til internasjonal utviklingshjelp. I 2023 ga de 55,3 milliarder dollar til fattige land. Samlet sett er dette mye penger, men også investeringer som USA selv har tjent mye på.

I 2025 ser verden helt annerledes ut. President Trump stengte ned USAID med øyeblikkelig virkning, har truet Ukraina med kutt i militær assistanse, sådd tvil om USAs deltakelse i Nato og lansert økte tollsatser som har startet handelskrig verden over. Han mener at USA har blitt utnyttet av sine handelspartnere og at de europeiske landene har vært gratispassasjerer når det gjelder forsvaret av sin verdensdel.

Mange mener at dette er slutten på 80 år med fred og vekst i Europa. Selv er jeg forsiktig optimist. EU har kraft til å kunne spille en avgjørende rolle i årene som kommer. Problemet har tidligere vært at unionen ikke har opptrådt samlet og talt med én stemme. Ikke desto mindre tror jeg at vi denne gangen vil se en helt annen handlekraft enn før. EU-landene er enige om å sette av 800 milliarder euro (et halvt oljefond) til opprustning over det neste tiåret. Samtidig øker nå de europeiske landene både i og utenfor EU sine forsvarsbudsjetter betydelig. Jens Stoltenberg argumenterte for en slik økning tidlig i sin periode som generalsekretær i Nato, men det var først da Donald Trump, i sin første presidentperiode, fremsatte trusler overfor de som ikke bevilget nok til forsvaret, at ting begynte å skje.