Debatt
TIL HØYRE: Erna Solberg (H), Sylvi Listhaug (Frp), Guri Melby (V) og Olaug Bollestad (KrF) under partilederdebatten på Stortinget etter kommunevalget 2023.
Annika Byrde / NTB
Kristelig Folkeparti og nedturen
Velgerne har talt, og KrF klarte med et nødskrik å berge «fireren» i oppslutning. Man skal ikke undervurdere den symbolske og psykologiske verdien av et slikt resultat, men når partileder Olaug Bollestad under partilederdebatten fra Stortinget like over midnatt på valgdagen hevdet at «partiet har snudd en trend som har pekt nedover siden forrige årtusen», slik hun refereres i kommentaren fra Dagens debattredaktør, blir historieskrivingen feil.
Det blir også kommentatorens tilføyelse om at «målt i prosentvis oppslutning har hun rett».
«Forrige årtusen» vil si fram til og med året 1999 (året 2000 hørte vel strengt tatt også til «forrige årtusen», men den semantiske diskusjonen skal jeg la ligge!). På slutten av forrige årtusen finner vi valgåret 1997. Da fikk KrF en oppslutning på 13,7 prosent. Fire år senere, i 2001; da er vi i vårt eget årtusen, fikk KrF en oppslutning på 12, 4 prosent. De færreste vil vel tolke det resultatet som en del av en trend som peker nedover. Den situasjonen fikk man først ved lokalvalgene i 2003, da KrF fikk halvert sin oppslutning i forhold til to år før.