For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Kommentar

MASTEROPPGÅVE: Jan-Petter Mobergs arbeid med såkalla kristen dekonstruksjon har fått mykje merksemd denne hausten.

Kristen dekonstruksjon som danseproblem

Det som får stå urørt gjennom såkalla dekonstruksjon, røper kva som vert rekna som heilagt når Gud blir borte.

Publisert Sist oppdatert

Eg skal ikkje påstå at eg kjenner hitlistene særleg godt, men den tvilsame «Danseproblem» er ein hit med uvanleg hjerne-klister. Songen handlar om å villa «danse for meg selv/alene nå i kveld/og miste det helt».

Pop-hit eller ikkje, det nærmar seg ein presis samfunnsdiagnose. I eit individorientert samfunn finst mange «danseproblem», og eg lurer på om dekonstruksjon er eitt av dei.

Etter årevis med fragmentering, dekonstruksjon og andre postmoderne straumdrag i samfunnet, har dekonstruksjon også fått ein kristen variant.

Powered by Labrador CMS