Kristen og kommersiell?
Dagen er en tilhenger av kristne friskoler, gjerne også kommersielle. Likevel er vi kritiske til at regelverket tøyes for å lure kommersielle aktører inn bakveien.
Hoppensprett-konsernet med base på Jessheim tjener gode penger på å drive barnehager på Romerike.
Som vi skrev i Dagen lørdag, starter dette konsernet nå også med kristne privatskoler. Ved juletider åpnet de en ungdomsskole på Jessheim, og til høsten startes en barneskole i Nes på Romerike.
Annonse
Det er bra med private skoler. Først og fremst fordi det gir foreldre en mulighet til å velge den utdannelsen som de mener er best for barna sine. Foreldre er de som vet hva som er best for ungene. På lik linje med at det er valgfrihet både for barnehager og fastleger. Selvsagt med statlige kvalitetskrav og offentlige tilskudd, slik at kvalitet og pris gir folk flest et reelt alternativ.
Vi mener at regjeringen burde tillate kommersielle friskoler. De offentlige skolene i Norge ville vært tjent med å ha flere private aktører å måle seg mot. Foreldreretten må også gjelde for de foreldrene som vil ha barna i en kommersiell skole.
Vi oppfatter det likevel som ganske tvilsomt at en kommersiell aktør som Hoppensprett bruker muligheten til å starte en religiøs skole for å komme seg inn på skolemarkedet. Det kan da umulig være hensikten med det lovverket vi har i dag.
Bak Hoppensprett står Paal-Mogens Furuseth og Lise Kragset Furuseth. I løpet av få år har de bygget opp et konsern med barnehager og en betydelig bygningsmasse.
Når Paal-Mogens Furuseth overfor lokalavisen Raumnes gjør et poeng av at den kristne profilen er nedtonet, så er det ganske spesielt med tanke på det grunnlaget skolen er godkjent på.
De poengterer tydelig at lærere ikke trenger å ha et kristent livssyn. Til Dagen sier administrerende direktør Lise Kragset Furuseth at de er en skole med godkjenning på et religiøst grunnlag, men at deres hovedfokus likevel er fysisk aktivitet og kosthold.
I norsk målestokk er det spesielt at et kommersielt selskap driver en kristen friskole. Alle andre slike skoler er drevet av organisasjoner eller stiftelser. Det spenner fra Norsk Luthersk Misjonssamband, som en av de største, til mindre menigheter som for eksempel Elihu i Levanger. Andre er organisert som stiftelser, som «Egill Danielsen Stiftelse» i Bergen. Felles for alle disse er at eierorganisasjonene ikke er kommersielle.
I dag er det bare friskoler som har et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen som får godkjennelse med rett til statstilskudd. Vi mener det er en altfor snever friskoleadgang.
Annonse
Samtidig ser vi det som problematisk at kommersielle aktører tilsynelatende skal kunne tilby en kort andakt og gi en forsiktig økning av kristendomsundervisningen, for å få etablere seg som friskoler.
En slik fremgangsmåte kan gi et fortrinn den dagen en fremtidig regjering eventuelt skulle åpne for kommersielle privatskoler i Norge. Forbigåelse av intensjonen i gjeldende lovverk kan like fullt føre til en innskjerping av betingelsene til de kristne friskolene. Det er absolutt ikke ønskelig.
