Kristendom og mindfulness
KOMMENTAR: Jeg praktiserte selv mindfulness i noen perioder da jeg hadde det svært tungt, men jeg ble bare ytterlige nedstemt av det. Jeg trengte ikke mer av å se inn i meg selv og leve i en snever forståelse av nået uten Gud, skriver Stein Solberg.
Mindfulness, også kalt oppmerksomhetstrening, er på full fart inn i de fleste områder av vårt samfunn. Mindfulness er mye: en hverdagstilnærming, en meditasjonsform, en type terapi. Mindfulness øser av ulike kilder.
Både den kristne filosof og eksistensialist, Kierkegaard, buddhisme og nyere terapi preger vestlige mindfulness-tanker. Hvordan bør vi møte dette? Alle retninger, tanker og filosofier skal prøves «i lydighet mot Kristus» (2. Kor 10,5).
Annonse
Kognitiv terapi
Mindfulness er en gren av kognitiv terapi, nærmest for å gjøre denne mer effektiv. Kognitiv terapi er en velbrukt terapiform, det er ikke noe spesielt «skummelt» ved den. Her forsøker terapeuten å gjøre klienten oppmerksom på de mange tankemønstrene som kan framkalle negative selvfølelser, depresjon og angst, og finne alternative tolkninger.
Også sjelesørgere som hjelper mennesker til å se sitt liv i lys av Guds ord og frelsen, anvender en form for «bibelfundert kognitiv terapi» for å bryte gale tankeforestillinger.
Jeg har selv i mange år hatt nytte av en kognitiv-terapeutisk tilnærming i liv og praksis. Men også denne terapien - og særlig mindfulness-terapi - bør stadig vurderes i lys av Kristus og bibelsk skapelsestenkning.
Mindfulness-basert terapi
Mange erfarer uten tvil mindfulness som stressreduserende, angstdempende og depresjonslindrende, på linje med vanlig kognitiv terapi. Hva er årsaken til stress, depresjon, nedstemthet?
Ifølge framtredende psykiatere og psykologer innen mindfulness - som professorene M. Willams, J. Teasdale, Z. Segal og J. Kabat-Zinn - søker vi å finne løsning på vår nedtrykthet ved å handle, gjøre og ved å gruble, særlig over ting i fortid eller framtid.
Professorene skriver: Alle funn tyder på at sannheten snarere er at grublingen er en del av problemet, ikke av løsningen. Løsningen er ifølge disse å hjelpe mennesker fra gruble- og handletilstand til værenstilstand. Igjen møter vi den sterke vektleggingen innen mindfulness på tilstedeværelse, på å være bevisst på det som skjer her og nå, og bruke alle våre sanser på det som møter oss i øyeblikket.
Annonse
En konsentrert måte å gjøre dette på, er å meditere over pusten og «skanne kroppen», det vil si fokusere på deler av kroppen, registrere følelser, spenninger og finne ro.
Buddhisme
Buddhismen er den fremste hovedkilde for mindfulness. Mindfulness og oppmerksomhets-meditasjon er essensen i Buddhas lære. Denne består i konsentrasjon om kropp, pust og sanser for å roe sinnet og se inn i seg selv.
I buddhistisk meditasjon søker man å være til stede her og nå. Oppmerksomhets-treningen skal gi frihet fra livsløpet og fra de uendelige reinkarnasjoner/gjenfødelser på jord.
Jeg ser ingen grunnleggende forskjell mellom de meditasjonsformer og yogaøvelser som brukes innen mindfullness-basert behandling og buddhisme. Alt sammen er sider av Østens upersonlige uendelighetsmystikk og meditasjon.
Mindfulness er en avdempet, moderat og sekulær form for buddhisme, hvor oppmerksomhet og fokus på tilstedeværelse er bevart, i tillegg til mange av buddhismens øvelser og teknikker. Men i mindfullness-øvelsene unngår man fokus på de «religiøse» sidene av buddhismen, slik som reinkarnasjoner, nirvana og at mennesker i kraft av sin godhet kan bli guder.
Kristendom og mindfulness
Naturligvis har mindfulness positive sider ved seg. Det er samtidig store forskjeller mellom kristendom og mindfulness. Som kristne fokuserer vi ikke på nærværet i det upersonlig skapte, på den materielle energien i og utenfor oss, men på Kristus i nådemidler og Skaperens personlige nærvær overalt. Fortiden er vesentlig. Kristi store frelsesgjerninger i fortid, er ikke bare «fortidsakse», men vår hovedkilde. Vi lever også bevisst i at Han er nær oss nå, og dessuten i at Han kommer igjen der framme. Han er i går, i dag den samme ja, til evig tid.
Annonse
Vår Gud heter «Jeg er» (2. Mos 3,14) og er dermed den eneste som heter Væren, den Tilstedværende. Vi mennesker er ikke. Mindfulness-psykologen Rebecca Egeland kaller mennesket «Du er». Nei, jeg som er Hans bilde, kalles til å avspeile Han som ene og alene heter Jeg er. Relasjonen til Han er den egentlige kilde til å være, ikke egne teknikker.
Prisgitt meg selv
Det er nyttig med pusteøvelser og det å være bevisst på det som skjer i nået, men det er ikke nok! I øvelsene blir jeg prisgitt meg selv, overgitt til pust, teknikk, den materielle verden, hendelser - men hva så? Ikke annet enn øvelser ut i luften, uten noen Skaper, noe formål, en overordnet mening. Å leve i nået har en begrenset verdi når vi ikke møter Han som skaper nået.
Mindfulness-filosofi, buddhisme og kognitiv terapi hevder at tanker og behov «bare» er tanker og behov, som ikke skal vurderes som onde og syndige. Guds ord sier imidlertid at tanker og lyster ikke er nøytrale, men kun rene i Guds øyne ved troen på Jesus Kristus.
En fare ved mindfulness-praksisen er at den kan forsterke vår iboende tendens til selvsentrering og innadvendthet, som er syndens kjerneområde. «Det vi søker, er i oss selv,» heter det. Fokuset er «jeg-orientering», ikke «andre-orientering» - mot Herren og andre. Her fanges vi lett i en flukt fra det ytre liv og dets plikter, fra alt som var i fortid og alt som kommer i framtid. Kristen teologi er sterkt værens-opptatt, men primært Kristus-sentrert.
Samfunnet med Ham gjør at vi ikke blir fanatisk statiske og værensorienterte. Herren kaller oss både inn i sin vilje nå, og til handling.
Mindfulness kan bidra til stillhet som en forberedelse til bønn. Men hvorfor ikke gå direkte til Faderen, i Jesu navn og fortelle Ham om vårt stress, vårt kav og våre atspredte tanker?
Det beste må jo være å bli mottatt av Ham, være på Hans fang, være elsket og kjær i Kristus? Essensen i kristen bønn er dessuten ropet over vår synd og nød. Bartimeus trengte ikke stillhetsteknikker først for å rope: «Herre, miskunn deg over meg!» Samtidig er bønn også stillhet og væren hos Far.
Annonse
Bønn og meditasjon
Mindfulness-praksis kan også lett bli eksklusiv og litt «akademisk» - for de få. Under et lengre opphold på Feiring hjerteklinikk fikk vi praktisk innføring i oppmerksomhetstrening.
Mange var negative. Ja, det var ganske komisk å høre noen hardbarkede lastebilsjåfører ligge i et hjørne og stønne og grynte mens vi praktiserte «kroppsskanning». Kristen bønn er derimot en enkel henvendelse om tilgivelse, hjelp, trøst, ledelse - for alle!
Kirken har til alle tider praktisert ulike former for bønn og meditasjon, som for eksempel pasjons- og botsmeditasjon (det vil si en refleksjon i bønn over Kristi lidelse og død).
Reformatorene var også godt kjent med skriftmeditasjon, der vi dveler ved et bibelvers i bønn, og ber Herren lukke opp Skriften for oss. Katekismemeditasjon var særlig vanlig, det vil si en meditasjon over budene (loven) og trosbekjennelsen (evangeliet) og Fadervår (bønnen.)
Ble ytterligere nedstemt
Hvis vi ønsker en mer helhetlig innsikt enn mindfulness, hjelp til å leve i nået og hvile under alle forhold, anbefaler jeg å søke kjennskap med våre gamle kristne veiledere, som for eksempel Luther, Martin Chemnitz, Johan Gerhard, Johan Arndt og Henrik Müller. Ja, også utenfor den lutherske leir har vi mange, så som Francois Fénelon, Francis de Sales og Jean-Pierre de Caussade.
Alle formidler sterkt sannheten om Faderens og Kristi nærvær, å leve i Hans vilje nå, i glede, prøvelser og lidelser. Mindfulness har noen viktige fellesområder med kristendom, så som tilstedeværelse i alt, væren, hvile og å akseptere nået i prøvelser og under alle forhold, og jeg betviler derfor ikke at folk i ulike livsfaser får hjelp gjennom denne terapien.
Annonse
Jeg praktiserte selv mindfulness i noen perioder da jeg hadde det svært tungt, men jeg ble bare ytterlige nedstemt av det. Jeg trengte ikke mer av å se inn i meg selv og leve i en snever forståelse av nået uten Gud. Jeg trengte å se på Ham som har gjort alt for meg - og samtidig er hos meg nå.
