Kristendom tilbake i skolen
Hvilken religion skulle hatt en særstilling i religionsfaget i norsk skole om ikke kristendommen?
Et av mange gledelige punkter i mandagens sonderingsavtale mellom de borgerlige partiene var nyheten om at RLE-faget skal endres. Kristendommen kommer tilbake i navnet på faget som nå blir hetende KRLE. Enda viktigere er enigheten om at kristendom i fremtiden skal utgjøre 55 prosent av innholdet i faget.
Det var som kjent en viktig valgkampsak for KrF. Og den har de nå altså fått gjennomslag for i det borgerlige samarbeidet.
Annonse
Ikke alle er like glade for denne endringen som det vi i denne avisen er. Den suverent mest usaklige responsen til nå kommer - ikke helt overraskende - fra informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen. «Hvorfor ikke tvangsdøpe alle norske barn først som sist?», spør han retorisk på sin Facebook-side og i Dagbladet.
Brun-Pedersen er en intelligent kar og vet selvfølgelig at religionsundervisningen i Norge ikke er forkynnende. Verken i forhold til kristendom eller de andre religionene det undervises om. Likevel velger han å legge seg på et argumentasjonsnivå som verken er han selv eller organisasjonen hans verdig. Og han gjør det helt åpenbart mot bedre vitende.
Andre motstandere av KRLE argumenterer mer nøkternt. Enkelte mener at det eneste riktige er å legge et likebehandlingsprinsipp til grunn. Alle religioner bør ha like stor oppmerksomhet i faget, mener disse.
Et slikt standpunkt kan høres prinsipielt ut. Men det representerer en historieløshet av nærmest selvutslettende dimensjoner i forhold til det verdigrunnlaget landet vårt er bygget på.
Det er nå en gang slik at verken bahai, buddhisme, jainisme, hinduisme, jødedom, islam eller noen av de andre religionene spiller en så stor rolle i Norge som det kristendommen gjør.
80-90 prosent av den norske befolkning tilhører et kristent trossamfunn. I dag har vi en grunnlov som sier at verdigrunnlaget vårt er «de kristne og humanistiske verdier». Kristendommen har hatt en helt avgjørende innflytelse på vår nasjons kultur og historie. Vi har et kors i flagget vårt. Nasjonalsangen vår har et kristent innhold. Og så videre.
Det skulle derfor bare mangle om ikke denne religionen også skulle ha den største plassen i religionsfaget i norsk skole.
Også folk som kommer hit fra andre kulturer trenger å lære om den religionen som flertallet i Norge tilhører. Det er faktisk helt grunnleggende for at vi skal få til en god integrering. Uten kunnskap om kristendommen vil man ha problemer med å tilegne seg helt grunnleggende ferdigheter i norsk kultur, historie, litteratur, kunst og samfunnsliv. Grunnleggende kjennskap til kristendommen er en del av det å være en opplyst samfunnsborger. Uavhengig av hvilken religion man selv tilhører.
Annonse
Og det er da heller ikke fra våre nye landsmenn at protestene mot kristendomsundervisning kommer. Det er stort sett fra humanetikere og representanter for venstresiden. Det er disse miljøene som har kjempet for nedtrappingen av kristendomsandelen i religionsfaget.
De har vært preget av en merkverdig form for berøringsangst i forhold til vårt eget verdigrunnlag. De borgerliges avtale representerer derfor et viktig trendbrudd.
