For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

BIBELSK: Desto viktigere er det at det startes og drives kristne friskoler med klar bibelsk forankring og målsetting. Der skjer i dag den beste oppfølgingen av kristendomsaksjonen i 1965, skriver Jon Kvalbein. Bildet er fra Danielsen ungdomsskole på Osterøy.

Kristendomsaksjonen 1965 i perspektiv

KrF har nylig fått gjennomslag for at faget skal hete KRLE. Det er positivt. Men dette endrer likevel ikke fagets karakter. Det finnes ikke et oppdragende kristendomsfag i den offentlige skolen.

Publisert Sist oppdatert

8. juni 1965 mottok stortingspresident Nils Langhelle ( Ap) en henstilling til Stortinget med hele 725.614 underskrifter fra personer over 18 år. Ingen norsk underskriftskampanje har fått så stor oppslutning, verken før eller siden. Nr. 2 på lista er Folkeaksjonen mot fri abort med 610.000 underskrifter høsten 1974. Resultatet av kristendomsaksjonen var bemerkelsesverdig på flere måter. Aksjonen hadde bare vart i vel to måneder. Den hadde fått lite støtte i mediene. Arbeiderpressen hadde gått til samlet angrep. Likevel reagerte folket positivt og spontant.

LES: Dagens profil

50 år etter kan det være grunn til å minnes aksjonen. Den dreiet seg om timetallet i kristendomsfaget i skolen ved overgangen fra 7-årig til 9-årig skole. Forsøksplanen av 1959 hadde fastsatt 14,5 uketimer over ni år (en uketime betyr undervisning én time i uka over ett år). Men mange kommuner hadde tre timer kristendomsundervisning på hvert trinn i den 7-årige folkeskole, altså 21 uketimer. Nå skulle skolen bli 9-årig. Alle fag fikk utvidet timetall, unntatt kristendomsfaget, som ble redusert. Dette skapte skarpe reaksjoner. Og presset førte til at Arbeiderpartiet gikk inn for 16,5 uketimer som minimum. Det ble vedtatt av Stortinget. De borgerlige partiene ville ha 21. Kommunene følte seg nå presset til å redusere uketimetallet i faget. Uroen vokste. Våren 1964 henvendte Norges Bondekvinnelag og Norges Husmorforbund seg til departementet om saken. Et utvalg av skolepolitikere fra Hordaland krevde at skolestyret måtte ha rett til å gi kristendomsfaget 25 uketimer innenfor minimumslesetiden. 22. mars 1965 ble et aksjonsskriv fra 8.000 lærere overrakt Stortinget.

Powered by Labrador CMS