Meninger
Kristenretten – 1.000 år
Publisert
Jeg kjenner enda at jeg svever litt. Jeg klarer ikke helt å lande, og smilet er fortsatt stort når jeg tenker på de fem dagene jeg fikk på Moster med feiringen av at Kristenretten er 1.000 år.
Her var vi alle samlet; barn, unge, voksne og eldre, fra lovsang og gospel til Bernhoft og Bratland. Med verdisamtaler og Mostraspel, med jubileumsforestilling og med mye flott lokalkultur.
Annonse
Høydepunktene var mange, men størst blant dem var nok den økumeniske festgudstjenesten søndag. Her startet vi i Moster gamle kirke fra 1100-tallet, hvor biskop Ragnhild Jepsen, katolsk biskop Erik Varden og jeg innledet gudstjenesten.
Utenfor den lille kirken fulgte et fullsatt amfi gudstjenesten, inntil selve gudstjenesten etter hvert ble flyttet ut på den store utescenen.
Foran altertavla i kirken, hvor kanskje ingen katolsk prest har stått på 500 år, sto biskop Erik Varden og ledet forsamlingen i samlingsbønn, kyrie og gloria. Vi gjør et kraftig musikalsk hopp til tiden hvor populærmusikken inntok Kristen-Norge. Et stort kor drar i gang en lystig sang på scenen, gynger sprudlende med til trommene. Fortid møtte framtid. For barna var sterkt til stede.
Bønnene som ble bedt i den økumeniske festgudstjenesten var skrevet av barn på Bømlo. Og i en verden som er så preget av krig og konflikt, med økende polarisering, ble den enkle bønnen til Anna på sju år så sterk og viktig når hun ledet oss i bønn om at ledere i verden «må bruka håve når dei vil styra øve andre land».
Dette er bare noen eksempler fra denne glitrende økumeniske reisen vi fikk være med på å gjenskape og feire på tusenårsjubileet for kristenretten på Moster.
Jubileumshelgen ble innledet ved lansering av et felles skrift fra store deler av Kirke-Norge – Memorandum: Tusen år med kristen tro. I skriftet går vi sammen om å feire fortid – forme framtid. For det er vårt store felles jubileum i år, og jeg håper kirkene landet rundt finner gode markeringer av rettsjubileet; for de verdiene vi fikk ved innføringen av Kristenretten er verdt en markering, i kirker så vel som skoler.
Kristenretten understreker at livet er hellig og at for Gud er vi alle like og har samme verdi. Alle skal derfor behandles likt. Kristenretten var radikal. Den løftet fram menneske som Guds fremste skapning og fremmet likeverd og menneskeverd gjennom rammer for livsførsel og religiøst liv som skulle gjelde for alle. Jeg håper at en markering og av denne delen av vår historie, minner oss om våre røtter og gir oss frimodighet til å forvalte arven vår videre – i hverdag og fest.
Jeg kjenner det i kroppen enda, hvordan den økumeniske festgudstjenesten inneholdt alt jeg arbeider med og mot hver eneste dag. Det var stort å få oppleve denne felles reisen med hele Norges kirker – denne reisen jeg selv er en del av og har jobbet mot i mange år som generalsekretær i Norges Kristne Råd: Her var virkelig «Kirkene sammen».
Annonse
Her var vi på tvers av kirketradisjoner og landegrenser ett fellesskap. Ja, ikke før hadde jeg satt meg i bilen for å kjøre over fjellet, så skrudde jeg på og lyttet til festgudstjenesten på nytt, og mandag kveld så jeg den i opptak på NRK igjen – for dette var en så mektig påminnelse om fellesskapet og historien vi har sammen.
Gratulerer med feiringen av Kristenretten!
