Meninger
Kristensionist eller erstatningsteolog?
En interessant debatt har oppstått mellom preses i Den norske kirke, biskop Olav Fykse Tveit og biskop emeritus Ole Christian Kvarme, med utgangspunkt i kristensionismen til den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) som biskop Tveit ikke vil vedkjenne seg. Preses i Den norske kirke ønsker ikke å delta i en markering som IKAJ arrangerer. Selv ikke når hovedfokuset er solidaritet med uskyldige sivile gisler holdt av terrororganisasjonen Hamas og markere kampen mot antisemittisme i Norge.
Det som kommer til overflaten er både teologi og virkelighetsoppfattelse hos overhodet for Den norske kirke, og det er ikke pent. 7. oktober 2023 opplevde Israel og jødene den verste massakren siden holocaust. Det spektakulære bestialiteten og systematikken i krigsforbrytelsene som ble begått, men også avsløringen av ideologien som bærer denne ondskapen, var antisemittisme i sin reneste form.
Annonse
Selv om man i drapsorgiene drepte og mishandlet både fremmedarbeidere fra Thailand, muslimer som befant seg i området, og stort sett alle de fikk tak i, var angrepet målrettet mot å drepe, voldta, mishandle og kidnappe så mange jøder som mulig, menn, kvinner og barn. Mens nazistene i det minste prøvde å skjule sine misgjerninger, kringkastet Hamas sine forbrytelser med stolthet og glede på sosiale medier. Med på forbrytelsene fulgte en strøm av sivile arabere fra Gaza som hjertelig deltok i voldsorgien.
Midt oppe i dette finner biskopen det umulig å stå sammen med andre kristne i en markering for å vise solidaritet med Israel og det jødiske folk og uskyldige mennesker som vanskelig kan finne trygghet i sine hjem uten at Hamas blir fjernet for godt.
Hele Bibelen er i sin essens sionistisk. Det vil si at jødene er en nasjon, med et definert hjemland, og at de har som alle andre rett til å leve i trygghet innenfor sine nasjonale grenser. Hamas og de andre terrorideologene erkjenner ingen av disse punktene. Folkeretten er i sin kjerne sionistisk, da Israel er opprettet godt innenfor rammen av folkeretten.
Hele Midtøsten består av nasjonalstater opprettet på ruinene av det Ottomanske riket, av disse er det ingen som har så lang historisk legitimitet som Libanon og Israel. Begge disse landene søkes ødelagt av islamistiske terrororganisasjoner. Den største prisen for dette betales daglig av både kristne og jøder.
Anti-israelismen og antisionismen er den nye antisemittismen, uten at man bringer en reell analyse av hva som er årsaken til demokratiunderskuddet hos den Palestinske Selvstyremyndighet eller lidelsene til sivilbefolkningen i Gaza.
Den antisemittiske arv i den lutherske kirke er et større problem for den gode preses enn en entydig bibelsk anerkjennelse av Israel som folk og nasjon, og de totalitære regimene etablert av terrororganisasjoner bør bekymre biskopen mer enn Israels kamp for trygghet og overlevelse.
