Kristne foreldre: Skjønner dere hva som holder på å skje i den offentlige skolen?

Takk til Johannes Kleppa for innlegget om viktigheten av kristen skole.

Alle mine barn er i dag voksne, og slik sett er jeg ikke en involvert part i denne saken. Mine barn har både gått på kristen skole og vanlig skole. Jeg kan lett se pluss og minus med begge deler.

Å velge en kristen skole eller skole med tydelig kristent verdigrunnlag, innebærer ofte at barna må gå et annet sted enn der nabogutten og -jenta i gata går. Kanskje er det også en utfordring med tanke på logistikk for foreldrene, og for mange et økonomisk spørsmål.

Kristne skular – kampen om tru og tanke

Det er viktig å minne hverandre om at lærere på kristne skoler er utdannet akkurat slik alle lærere skal være. Ufaglærte, men gode lærere fins dessverre likevel i de fleste skoler. Å la barna gå på en kristen skole er ikke å overlate barna på lykke og fromme (det som skjer det skjer, liksom). Lærere elsker barn og læring på begge typer skoler.

Det som kanskje er en viktig forskjell, er at på en kristen skole ønsker primært sett lærerne at barna skal få større del i den kristne kulturarvens verdier. Det gis i alle fall rom og mulighet for det.

Det fins kristne lærere på mange ulike skoler. På en kristen skole er nok det mer slik at flertallet av lærerne har en tydelig og aktiv tro. Dette vil selvsagt prege skolen.

Mange barn som kommer til kristne skoler kommer nok der fordi det er foreldrenes siste halmstrå for å se barnet sitt skikke seg vel og finne troen i livet. Dette medfører ofte et opprør i barnet/ungdommen når en mot sin vilje sendes på en skole en egentlig ikke vil gå på. Når lov og krav, og ikke nåde og kjærlighet, oppfattes som motivasjonen fra foreldrenes side, kan situasjonen rett og slett bli verre.

Oppdragelse, oppfostring og utvikling av tro må ha hjemmet som basis. Lærere skal spe på med kunnskap, læring og gjerne fostring sammen med hjemmet.

Det som derimot forundrer meg, er at det virker som så få foreldre egentlig skjønner hva som mest sannsynlig nå vil skje i den offentlige skole og hva en indirekte vil være med å utsette sine egne barn for.

Det er ikke slik at over natten blir den offentlige skole og lærerne dårlige, verken som mennesker eller lærere. Nei, fra høyere hold i samfunnet, ja, fra regjeringens side, innføres det nå retningslinjer, lover og krav som vil gjøre situasjonen svært utfordrende.

Skolen skal ikke være en ideologisk kamparena

A. Innstramminger både økonomisk og begrenset handlingsrom for nye privatskoler kan føre til at dyktige rektorer og lærere må bruke energi på ting de strengt talt burde slippe. Det kan føre til at en hindres i å utvikle skolen til den standard en ønsker.

Behovet for midler vil på et tidspunkt treffe foreldrene hardt både økonomisk og dugnadsmessig. Dette vil hindre mange småbarnsfamilier eller lavtlønnede hjem muligheten som de så gjerne skulle gitt sine barn. Indirekte presses en inn i et offentlig system og en påtvungen påvirkning en ikke ønsker.

B. Samtidig har organisasjoner med et mer romslig syn på hva kjærlighet er og hva kjønn er, gjort sitt inntog i skolen.

Ting du leser i lærebøker er knapt til å tro. For eksempel om kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er din egen tanke om hvem du er og hvordan du ser deg selv. Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente eller ikke vite helt. Du kan ønske å bli kalt han, hun eller hen eller hva du vil.

Babyer kan ikke fortelle om de føler seg som gutt eller jente. Legene bestemmer hvilket kjønn babyen har ved å se på om de har jentetiss eller guttetiss.

Men klær, hårfrisyre eller hva du leker med, kan vise kjønnsidentiteten du har. Det kan vise om du føler deg som en gutt eller jente, begge deler eller ingen av delene. Hva du viser kan være likt eller forskjellig fra hvilket kjønn du har.

Og Språkrådet følger selvsagt opp og bygger opp under en total feil utvikling, med sin innføring av ordet hen.

Dette er en del av den påvirkning vi nå sender våre barn til i den offentlige skolen, hvis lærerne er tro mot lærebøkene de får «tredd ned over hodene sine».

Alt kan tyde på at de fleste alt har resignert, siden Pride-flagget ikke kommer fort nok opp på skoler og institusjoner.

Er det dette dine barn/barnebarn skal sitte og lytte til fra barnehage til ferdig skoleutdanning?

Fikk friskole-nei: – Kommunen har forholdt seg negativ fra første stund

Folk snakker om at skoleandakter eller julegudstjenester er påtvungen påvirkning. I så fall er det som nå skjer i all offentlighet og barnehage/skolesektor utøvelse av vold mot barns tanker og følelser.

Alle vet at barn i svært ung alder påvirkes uten at en selv er i stand til å gjøre opp egne standpunkter. Følelsesliv og tankeliv er ikke utviklet og en blir fort det andre er, fordi det er kult.

Å en dag være jente fordi en føler det slik og to måneder etter er en blitt gutt fordi en føler det annerledes nå, er horribelt. Har vi kastet all sunn fornuft, biologi og skapelse over bord?

Kanskje en frivillig andakt med noen Gudsord noen få minutter om dagen eller uken ikke er så ille likevel, sammenlignet med det som nå gjør sitt inntog i den offentlige skolesektor?

Foreldre, tenk dere kraftig om. Kanskje de 900 kronene i måneden eller de 5 minuttene ekstra i bilen er verdt det, hvis du kan spare dine barn for det som nå kommer av påvirkning stikk i strid med de verdier Guds ord anbefaler. Om 10–15 år angrer du kanskje.

Om du bor i Bergen eller på Stord, i Haugesund eller Oslo eller på Sørlandet; kristen skole bør vurderes som aldri før.

Ikke la de som målbevisst vil utrydde det du tror på og vil lære barna dine opp i, vinne dette slaget. Ta styringen selv og velg det som kan hjelpe ditt hjem til å bygge opp sunne og gode verdier som barnet kan ta med inn i voksenlivet.

Så fins det mange flotte, kristne lærere alle steder som gjør en kjempejobb. Det åpne spørsmålet er: Hvor lenge får de lov til det, før de får munnkurv av en nervøs rektor som utsettes for påvirkning hele tiden?

Kanskje Anette Trettebergstuen hadde trengt å se en strøm av søkere til kristne skoler høsten 2022.

Kjære mor og far. Det gjelder dine barn. Tenk deg godt om. Er det barna du tenker mest på eller deg selv? Må Gud gi dere styrke til å våge å løfte problemstillingen inn i Guds lys til drøftelse i hjemmet.