Kristne jubileer peker mot fremtiden

I forrige uke kunne vi lese om samarbeidsplaner mellom ulike kristne tv-kanaler forbindelse med 1.000-årsjubileet for innføringen av kristenretten.

Lørdag 1. juni kommer blant andre kronprinsen til Moster for å ta del i den offisielle markeringen. Hans Majestet Kong Harald var til stede da 1.000-årsjubileet for kristningen av Norge fant sted samme sted i 1995.

Den kongelige tilstedeværelsen sier noe om hvor viktig begge disse hendelsene er i Norges historie. Derfor er det gledelig at både det offisielle Moster 2024 og en bredt sammensatt felleskristen komite sørger for behørig markering av kristenretten. Det er også gledelig at dette blir formidlet via tv.

Åremålsdager er en viktig del av livsløpet for både mennesker og bevegelser. Når vi markerer fødselsdager eller dødsdager, minnes vi det som har vært, og sporene det har satt.

Ikke minst for Kristen-Norge har det vært viktig å markere jubileer i forbindelse med Hans Nielsen Hauges liv og den historiske betydningen det fikk. Nå er det kristenretten vi markerer, og i 2030 markerer vi 1.000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.

Når vi markerer slike jubileer, er det likevel viktig å ikke bare se bakover. Det at vi markerer et jubileum, sier noe om hva som har vært viktig. Men vi kan aldri leve historien om igjen. Derfor er det ikke nok å snakke om det som var. Vi må også snakke om det som er, og om det som kommer.

Det er i denne sammenhengen kjennskap til historien kommer til sin rett. For eksempel er det paradoksalt at vi feirer kristenrettens innføring samtidig som debatten om abortloven synliggjør et samfunn på vei bort fra en av de viktigste endringene kristenretten førte til, nemlig at uønskede barn ble satt ut i skogen for å dø.

For nordmenn er det heller ikke ukjent at innføringen av kristendommen i Norge også skjedde ved hjelp av maktmidler som vi i dag vil se på om uaktuelle i kristen sammenheng. Skal det gi mening å snakke sakssvarende om kristenrettens historiske betydning, må vi også være villige til å reflektere over sider ved historien som vi ikke ønsker å gjenta.

På den måten kan vi også fremheve hvor viktig den historiske arven vår er, ikke bare som hjelp til å forstå nåtiden, men også som veileder inn i fremtiden.

Derfor er det grunn til å håpe at både Kristen-Norge og samfunnet for øvrig i de nærmeste ukene frem mot selve jubileumsmarkeringen i juni benytter muligheten til å løfte frem sentrale kristne verdier. Evangeliet om Jesus Kristus har hatt stor innflytelse både i tallrike enkeltmenneskers liv og som samfunnsbyggende kraft.

Både politiske og religiøse ledere må forholde seg til at Norge anno 2024 er et annet land enn Norge anno 1024. Dette må likevel ikke stå i veien for at vi frimodig fremhever kristendommens gode bidrag i samfunnet. Det handler ikke om å være bakoverskuende eller nostalgisk, men å kjempe for det vi har kjært, som det heter i salmen.

Den positive utfordringen i å formidle dette påhviler både de kristne tv-kanalene og alle som ellers tar del i feiringen av kristenrettens innføring.