Kristne kan akseptere evolusjon
Med tanke på kompleksiteten i Bibelens historiske tilblivelse, i kristen tro, og i moderne naturvitskap, bør det manes til ydmykhet og fleksibilitet i disse spørsmålene, blant oss kristne, skriver Hallvard N. Jørgensen
Jeg takker Kjell J. Tveter for hans respons til meg angående evolusjon, i Dagen 4. juni. Tveter gjør mye ut av å vise til en ledende professor i kjemi, James M. Tour. I det følgende vil jeg ta utgangspunkt i Tours egne utsagn på sin nettside (se artikkelen «Evolution/Creation»), og slik respondere til Tveter.
De innvendinger som Tour fremmer, retter seg spesifikt mot ny-darwinismen. Denne modellen opererer med at evolusjonsutviklingen drives av tilfeldige mutasjoner i arvematerialet, samt naturlig utvalg. Men Tour kan ikke se hvordan nye arter kan oppstå, utelukkende ved disse mekanismene. Her støtter jeg Tour, i hans innvendinger:
Annonse
Den ny-darwinistiske modellen holder ikke mål. Så er den da også i ferd med å bli grundig revidert i moderne evolusjonsbiologi. (Jfr. Ayala og Arp (red.) «Contemporary Debates in Philosophy of biologyW, Wiley-Blackwell, kap. 9-12).
I stedet ser vi at det nå åpnes opp for en pluralisme av ulike mekanismer i evolusjonsutviklingen. I motsetning til hva Tveter hevder, er det for øvrig slett ikke umulig å finne «empiriske data om (...) artenes opprinnelse.»
Det finnes en mengde relevante data som gir oss hint om hva som har skjedd i fortiden: Man kan studere geologi, fossil-materiale, arvemateriale, distribusjon av arter rundt i verden (såkalt biogeografi), fosterutvikling osb. Målet er å sette fram troverdige, intelligente og koherente hypoteser som forklarer relevante data på «økonomiske» måter.
Tveter er tilhenger av såkalt «Intelligent Design»-ideen om at man kan bruke vitenskapelige metoder for å påvise «design» i naturen. Det er interessant å legge merke til at Tour sympatiserer med denne tenkningen, men avviser den:
«Jeg har blitt omtalt som en tilhenger av Intelligent Design (ID). Det er jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan man skulle kunne bruke naturvitenskap til å bevise intelligent design (...) Jeg kan ikke bevise design ved hjelp av mine redskaper i kjemien.»
Skal vi følge Tveters logikk, må ikke da Tour her regnes som «ateistisk» i argumentasjonen? Han avviser nemlig Intelligent Design, og holder seg etter alt å dømme til «metodologisk naturalisme». Men vi trenger ikke følge Tveters logikk. Vi bør heller, så langt jeg ser, reflektere over vitenskapens begrensninger.
Naturvitenskapen tolker data, leter etter sammenhenger, setter frem hypoteser og så videre. Og dette skaper store og viktige resultater. Men dens provisoriske og resultater må tolkes innenfor et større teologisk og filosofisk rammeverk, som forklarer hvordan naturvitenskap i det hele tatt er mulig.
Kort sagt: Gud finner vi ikke som et naturvitenskapelig resultat eller ved hjelp av naturvitenskapelig metode. Vi finner ham derimot ved hjelp av rasjonell refleksjon over betingelsene for at naturvitenskap er mulig, det vil si såkalte filosofiske «første prinsipper». Og: Vi finner ham i våre erfaringer, i liturgien, i naturens skjønnhet, i hverandres ansikt, i de fattige og undertrykte som tror, i Jesu person, i den kristne Kirke. (Her viser jeg, igjen, til Edward Fesers «Scholastic Metaphysics»; David Bentley Harts «Experience of God»; Michael Hanbys «No God, No science?»; Nicholas Reschers «Limits of Science»).
Annonse
Tveter understreker at spørsmålet om evolusjon og ID har å gjøre med frelse og evig liv. «Hvorfor deltar jeg i debatten om skapelse kontra evolusjon? Jeg gjør det fordi jeg som kristen tror at livet har to utganger». Tour tenker imidlertid langt mer fleksibelt her: «Både som naturvitenskapsmann og kristen er jeg usikker på en del ting både i vitenskap og kristendom.
Spørsmålet [om evolusjon og kreasjonisme] er ikke avgjørende for min frelse som kristen. Denne bygger på Jesu Kristi fullendte frelsesverk, og min bekjennelse til ham som frelser, og min tro på hans oppstandelse fra de døde.»
Det ligger mye visdom i det Tour her sier. Med tanke på kompleksiteten i Bibelens historiske tilblivelse, i kristen tro, og i moderne naturvitskap, bør det manes til ydmykhet og fleksibilitet i disse spørsmålene, blant oss kristne.
