Kristne ledere bør kommunisere i sosiale medier
Den ultimate kristne lederen, Kristus, kommuniserte også i tilgjengelige, aktuelle og passende kanaler. Til små grupper og til store folkemengder.
Hvem er det jeg tenker på når jeg har denne drømmen? Egentlig alle kristne, men de jeg tenker mest på, er ledere i ulike organisasjoner og menigheter. Jo flere du leder, jo større sjans har du til å lede på en god måte dersom du bruker flere av de kanalene du har til disposisjon.
Hva betyr det å være en kristen leder? Å være leder er ikke bare en tittel du har på visittkortet, eller på skiltet du har på kontordøren. Det er en funksjon, noe du faktisk gjør. Du leder noen som følger deg. Fra et sted mot et mål. Dette er et stort ansvar å ha. En leder vet sånn ca. hvor mennesker er, og han vet hvor målet er. En leder vet hvem han vil ha med seg, og har noen tanker om hvordan de sammen skal nå frem til målet. Men det hjelper jo fint lite om all den kunnskapen blir værende inne i hodet til lederen! Det hjelper litt om det blir kommunisert til noen, men hvorfor ikke kommunisere det til flest mulig, på best mulig måte?
Annonse
Det finnes mange formidlingskanaler. Her er et utvalg av det jeg mener er viktigst.
Videoblogg: «Why should the devil have all the good music?» sang Larry Norman, men tanken slår meg også i forhold til dette. Det er mange dyktige folk du kan følge på YouTube dersom du er interessert i trening, markedsføring, film, foto osv. Men hvor er de kristne lederene? Jeg skulle ønsket at flere tok et langt steg inn på denne arenaen! Aldri har det vært lettere å gjøre noe i dette formatet. Jeg tipper alle kristne ledere har en dings i lommen som kunne vært koblet sammen med YouTube, og helt enkelt og gratis åpnet opp for nye måter å lede mennesker.
Les også: Når ut med digital andaktsdeling
Blogg: Kanskje det området kristne ledere i alle fall har testet ut litt. Spørsmålet er hva som skiller en blogg fra det å skrive en artikler i «vanlige medier»? Bør det være en forskjell? Min mening er at en blogg bør by på noe mer en kun republisering av innlegget du publiserte på verdidebatt.no. Ordet blogg kommer fra konseptet «åpen dagbok», en web-logg. Derfor mener jeg at en med stor frimodighet kan og bør våge å være litt personlig. Jeg tror flere ville lest om tonen ikke alltid var formell og velformulert. Kanskje den sterke lederen også kan vise sine svake sider?
Podcast: Til nå i Kristen-Norge brukes podcast-kanalen mest til å spre taler og andakter, noe som er veldig bra og som jeg brenner for at vi fortsatt skal gjøre. Men hvorfor ikke ta det ett steg videre? Jeg har en lang liste med podcaster jeg lytter til, der folk jeg følger diskuterer tema jeg er interessert i. Men det er stort sett ikke innen tema kristen tro. I alle fall ikke om jeg vil lytte på norsk. Heldigvis går det greit å lytte til engelsk. Da kan jeg få med meg kloke tanker fra William Lane Craig. Eller bli utfordret av BadChristian-podcasten! Jeg er ikke alltid enig, men formatet og konseptet er veldig spennende.
Facebook/Instagram: Når jeg følger folk på Facebook eller Instagram er det fordi jeg ønsker å se glimt fra livene deres og på den måten holde meg oppdatert på hva som skjer. Igjen mener jeg det er lov til og lurt av kristne ledere å dele mer enn linker til den siste superseriøse artikkelen som ble publisert på en eller annen nettside. Det har vært påpekt at det er lett å falle for fristelsen til å kun legge ut de gode bildene i sosiale medier.
Les også: Sten Sørensen og Ommund Rolfsen blir Dagens menighetsdoktorer i den nye spørrespalten Livshjelp for menigheter
Som kristne ledere kan det være lurt å lese Bibelen en gang til for å se hvor åpen den er om de svake sidene til menneskene vi møter der. Faktisk finnes det bare en som er perfekt, Jesus, og det er han som er løsningen på vår svakhet.
Annonse
Min venn Liv mener at: «Kristne ledere har i alt for mange år vært oppfattet som «selvforherligende» og overordentlig skikkelige. Det appellerer ikke til folk, folk vil se svakheter og se seg selv igjen, da blir vitnesbyrdet vårt troverdig! Jeg vil høre om folks tro, tvil og usikkerhet…» Hvordan kan vi gjøre dette på en god måte på Facebook? Hvordan kan vi vise hvor vi kan gå med vår tvil og usikkerhet?
Twitter: En bra plass å øve seg på å være kort og konsis. En bra plass å lytte til andre. En bra plass å dele linker.
MyStory.me: Et nytt nettsidekonsept som Indremisjonsforbundet holder på å ta til Norge. Jeg tror at MyStory kan bli et bra redskap for å få nye til å følge den ultimate lederen – Jesus. Men da trenger vi at kristne i Norge våger å dele sin historie, og da er det avgjørende at lederne går først og viser vei! Så her er utfordringen gitt! Vil du dele din historie på MyStory.me er det bare å ta kontakt!
Grunner til å ikke gjøre dette? Når det da ligger så mange digitale muligheter og venter, hva kan være grunnen til at så få våger seg utpå? Og hva er eventuelt løsningen? Har ikke tid… Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste kristne ledere har mer enn nok å henge fingrene i, og at en derfor automatisk tenker at dette har jeg ikke mulighet til å begi meg ut på. Men når teknologien forandrer seg, må kanskje også arbeidsinstruksen og prioritering av arbeidstid forandre seg. Kanskje trenger noen en digital-assistent som kan være med å hjelpe lederen ut på nett? Mulighetene er mange, så at en ikke har tid er en litt for dårlig unnskyldning… Det er faktisk ingen av oss som har tid, verken god eller dårlig. Vi må alle prioritere hvordan vi bruker den tiden vi får. Det er forresten ikke spesielt tidkrevende å knipse et bilde og dele på Instagram, eller å spille inn en fem minutters videoblogg.
Skal en gå inn i noe nytt, må en kanskje kutte noe av det en har gjort før! Bør nye mediekanaler ta over for gamle, eller skal de være et supplement? Skal en tviholde på papir og porto, eller gå nye veier? Her står mange organisasjoner og kirkesamfunn fremfor viktige og vanskelige valg. Ingen tvil om at det som lages bør være bra! Men det er mange måter å lage kvalitet på. «Ekte vare er den beste kvalitet! Og ekte vare er personlig, ærlig, engasjert – ikke bare teoretiske ord.» Vilhelm Viksøy.
Det går an å begynne enkelt og heller gjøre det mer avansert på sikt. Hva om du skriver et langt blogginnlegg som få eller ingen gidder å lese? Eller om du starter en YouTube-kanal og det bare er noen få som ser videobloggen din? Jeg tror dette er en frykt for alle som deler noe i sosiale medier. En trøst kan jo være at Jesus prioriterte tid på 12 «lesere». Tenk om du blogger i tre år, og forandrer retningen til 12 mennesker. Kan det være med å forandre Norge, eller verden?
Jeg håper du har blitt litt provosert og helst en smule utfordret av det jeg drømmer om. Det utfordrer i alle fall meg. Jeg har på ingen måte løst dette selv på en perfekt måte, men jeg drømmer! Og jeg ønsker å bli bedre på dette selv!
Kanskje vi kan hjelpe hverandre? Dette er ikke noe nytt. Den ultimate kristne lederen, Kristus, kommuniserte også i tilgjengelige, aktuelle og passende kanaler. Til små grupper og til store folkemengder. Mens han gikk på veien, eller mens han satt i båten. Han sa «følg meg» lenge før Twitter, og har i dag flere følgere en Justin Bieber. Kanskje vi også skal våge å følge Jesus ut og inn i vår tids mediekanaler?
