For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

MUSIKK I KIRKEN: Det er ikke uten grunn at orgelet historisk er plassert på et galleri og ikke foran i kirken, skriver Thor Magne Vesterhus.

Kristne miljøer trenger å rydde opp i uvettig bruk av lyd

Publisert

Forkynner og forfatter Oddvar Søvik har i rekken med mange andre på ny reist aktuelle spørsmål rundt musikkbruk og lydstyrke i kristne miljøer.

I gudstjenestelig sammenheng spilte jeg som instrumentalist tidligere oftest fra galleriet der organisten satt. Det føltes naturlig. Etter som årene har gått har det blitt mer og mer vanlig å spille foran i kirken også under gudstjenesten. Det føles mindre naturlig, men i en del tilfeller praktisk nødvendig. Det er ikke uten grunn at orgelet historisk er plassert på et galleri og ikke foran i kirken.

Den etter hvert utstrakte bruken av lovsangsgrupper har, spesielt i frikirkelig sammenheng, endret denne praksis. At lovsangene ofte både tekstlig og musisk er ensformige og banale, ser ikke ut til å dempe iveren, i tillegg, som Søvik påpeker, framført med en lydstyrke som ofte overdøver menigheten.

Powered by Labrador CMS