Debatt
Kristne miljøer trenger å rydde opp i uvettig bruk av lyd
Forkynner og forfatter Oddvar Søvik har i rekken med mange andre på ny reist aktuelle spørsmål rundt musikkbruk og lydstyrke i kristne miljøer.
I gudstjenestelig sammenheng spilte jeg som instrumentalist tidligere oftest fra galleriet der organisten satt. Det føltes naturlig. Etter som årene har gått har det blitt mer og mer vanlig å spille foran i kirken også under gudstjenesten. Det føles mindre naturlig, men i en del tilfeller praktisk nødvendig. Det er ikke uten grunn at orgelet historisk er plassert på et galleri og ikke foran i kirken.
Annonse
Den etter hvert utstrakte bruken av lovsangsgrupper har, spesielt i frikirkelig sammenheng, endret denne praksis. At lovsangene ofte både tekstlig og musisk er ensformige og banale, ser ikke ut til å dempe iveren, i tillegg, som Søvik påpeker, framført med en lydstyrke som ofte overdøver menigheten.
At sangenes rytmikk stadig ikke passer som fellessang, virker å være sekundært. Tekstene kommer gjerne på en skjerm, men uten noter og opphavsperson. At dette er et fremskritt, er det vel ingen som vil hevde, men som likevel har blitt normen. Med i dette bildet hører også at færre og færre pianister i frikirkelig sammenheng teknisk kan spille en firstemt koral.
En mengde kristne forsamlingshus har de senere år bygd om sine lokaler akustisk. Ut med tidligere akustikk og inn med lyddempende plater i tak og vegger og lydforsterkende anlegg. Den akustiske musikken presses dermed ut.
Mang en gang har jeg opplevd at en lydmann kommer med en mikrofon. Hvis jeg gir uttrykk for at det er unødvendig for mitt musiske uttrykk med forsterkning i et mindre rom, blir det fort dårlig stemning. Det er nemlig lydmannens oppgave å bestemme hvordan jeg skal høres ute i salen.
I noen tilfeller går det helt over stokk og stein. Soul Children-korene som består av barn ned i seksårsalderen har gjerne med et band som forsterkes så kraftig at barna nærmest skriker for lydmessig å bryte gjennom. Hva de synger om er det ingen som hører. Støtteapparatet rundt korene gjør en imponerende jobb og det sosiale miljøet er sikkert supert. Derfor er det vanskelig å snakke om disse sakene.
Men, mange kristne miljøer har en jobb å gjøre når det gjelder å rydde opp i uvettig bruk av lyd.
