Kristne som (ikke) kommuniserer
Som kristen er det naturlig å ønske at ingen ting i livet mitt må få komme i veien for evangeliet.
Apostelen Paulus formaner korinterne og sier at han «ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet». En av konfliktlinjene i den moderne kristenheten går mellom dem som ut fra dette helst vil unngå alle andre kontroverser enn dem som kommer direkte av korset, og dem som likevel vil markere et bredere kristent engasjement.
Les også: Abortkampen som stilnet
Annonse
Et eksempel på dette så vi i forbindelse med avlysningen av konserten med Solveig Slettahjell på NLMs generalforsamling som begynner tirsdag. De som ikke deler NLMs teologi når det gjelder homofilt samliv, vil antakelig uansett være uenig med den avgjørelsen som ble fattet. Men blant dem som deler NLMs syn, vil en del mene at de kunne arrangert konserten likevel – Slettahjell var ikke hyret for å forfekte sitt teologiske syn på samlivsetikk. Det var ikke spesielt vanskelig å spå at saken ville slå negativt ut for NLMs offentlige omdømme. Her fikk nok mange bekreftet det de trodde de visste om konservative kristne. De mest pragmatiske konservative vil innvende at NLM dermed gjorde både seg selv og evangeliet en bjørnetjeneste.
Les også: Kristne ledere bør kommunisere bedre i sosiale medier
Men et slikt resonnement har store og avgjørende svakheter. For den kristne kirke har aldri kunnet basere seg på noen folkelig popularitet. Særlig i Østkirken har man ikke hatt de samme offentlige privilegiene som vi har vært vant med i Vest. I Øst har kirken i større grad levd på sin åndelige kraft alene, den kraften som kommer fra kirkens Herre.
Hvis vi har som mål å skrelle bort alt som gjør kirken upopulær og tror at dette vil fremme evangeliets sak, ender vi fort med også å skrelle bort selve evangeliet. Den samme apostelen Paulus sa det klart: «Ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Mennesker står vanligvis ikke opp fra de døde. Hvis vi vil prøve å gjøre kristendommen ukontroversiell, har vi en vanskelig jobb foran oss.
Dette betyr imidlertid ikke at det er noe mål å oppsøke kontroverser eller å konfrontere hver gang man får anledning til det. Ikke minst gjelder dette i den stadig mer intense homokampen. Der ser vi ut til å nærme oss et stadium hvor konservative kristne opplever at det blir galt samme hva de gjør. Hvis de er stille, ser de at grunnen under føttene deres smuldrer bort. En tydelig indikator på dette så vi forrige helg, da den ene etter den andre la regnbue-filter over profilbildene sine på Facebook. Også mennesker som regner seg selv som troende. Kraften i denne kampen er nå så stor at det er vanskelig å nå frem med argumenter.
På den annen side ser vi at de som prøver å argumentere offentlig fort blir stemplet på flere ufordelaktige måter. Og det går godt an å fremme en i og for seg korrekt utleggelse av aktuelle skriftsteder, uten å samtidig opptre med Kristi sinnelag. Dette blir antakelig en enda viktigere test for den konservative kirkelige fløyen i tiden fremover. Det er ikke lett å nå frem med argumenter hvis motparten opplever en som fiendtlig.
Kirken i Norge kommer til å erkjenne mer og mer at den utgjør en kulturell minoritet, og at den må innrette seg deretter. Da vil vi nok på nytt se et skille mellom det som tidligere ble kalt fredskonservative og stridskonservative. Det som uansett blir et viktig premiss, er at den kristne kirke i all sin tid har levd med et spenningsfylt forhold til sin egen samtid. Kirken har i noen perioder hatt høy allmenn anseelse. I andre perioder har den vært gjenstand for brutal forfølgelse. Kirken lever gjennom både medgangs- og motgangstider.
Over tid vil de færreste være med på noe de i sitt hjerte opplever at de ikke kan forsvare. Ethvert generasjonsskifte innebærer noen forandringer. Men for den kristne kirke er det avgjørende at det er Guds ord som leder utviklingen, ikke trendene i samfunnet. En kristen kirke er kontroversiell.
Annonse
Hvis vi har som mål å skrelle bort alt som gjør kirken upopulær og tror at dette vil fremme evangeliets sak, ender vi fort med også å skrelle bort selve evangeliet.
