Debatt
Kritikk av partikulturen i Konservativt
Kjell Skartveit gir i sitt innlegg i Dagen 15.8. «Demokratiet forutsetter debatt og reelle valg» et svar på mitt spørsmål vedr. partikulturen i Konservativt. Kritikken fra tidligere medarbeidere blir forklart med at «noen personer opplever seg forbigått eller mener at gjeldende regelverk ikke følges og går ut av partiet av den grunn.»
Samtidig presiserer Skartveit at alle valg i Konservativt finner sted etter klare prosedyrer og regelverk. Ifølge Skartveit er det heller ikke avgjørende for et lands demokrati at de enkelte partiene har sitt indre liv i orden.
Når det gjelder de to fylkeslederne på Østlandet som avsluttet sitt engasjement i partiet i fjor, er det mitt klare inntrykk at de ikke sluttet fordi de følte seg forbigått, men pga. en personlig nød over maktarroganse, kameraderi og ukultur som er ødeleggende for et parti basert på klare kristne holdninger. At alle valg foregår etter vedtatte prosedyrer og regler, er selvsagt viktig, men ingen garanti for en sunn partikultur.
Kritikk av et partis ledelse vil alltid kunne forekomme, men når en rekke profilerte medarbeidere slutter i tur og orden, slik det har skjedd gjentatte ganger i partiets korte historie, burde de ansvarlige innta en mer ydmyk holdning enn den som er kommet til uttrykk i mediene, jf. oppslaget i Dagen 29.9.22.
Kjell Skartveit gjør et poeng av at han i motsetning til KrFs politikere svarer på spørsmålet han er blitt stilt. Det er selvsagt positivt, men jeg vil minne om at nestlederen i Konservativt, Tomas Moltu, ikke har villet svare på tre relevante spørsmål ang. krigen i Ukraina. I et innlegg i Dagen 4. januar i år uttrykte han seg svært uklart, men han har forholdt seg taus, selv om jeg sendte mitt innlegg med spørsmålene til ham via partisekretæren. Det er altså ikke bare KrF-politikere som svikter, det gjør også Skartveits partifelle!
Apropos krigen i Ukraina: I et ferskt innlegg på Dagens nettside 16. august tar Geir Tønnessen et nytt, saklig oppgjør med Erik Selles forstående holdning overfor Putin og Russland. Tønnessen har utvilsomt rett i at den underliggende årsaken til krigen i Ukraina ikke er Russlands selvopplevde trusselbilde, men Putins stormannsgalskap. I dette viktige spørsmålet mangler Konservativt troverdighet.