KRLE – en styrking av kristendom i skolen
KrF er opptatt av å ha et godt kunnskapsbasert religionsfag i skolen, hvor elevene skal få kunnskap om ulike religioner, livssyn og etikk. Faget skal være et fellesfag der barn fra ulike religioner kan delta.
Forslag til endringer i skolens religionsfag er nå sendt ut på høring. Kristendommens andel i faget økes til om lag halvparten. Faget endrer navn til Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Og faget legges inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen.
Les også: Slik blir det nye KRLE-faget
Dette bidrar til økt andel kristendom i grunnskolens religionsfag og sikrer at alle lærerstudenter får en innføring i KRLE-emner gjennom en obligatorisk kvartårsenhet.
Jeg mener dette er en god løsning for KRLE-faget. Undersøkelser har vist at det nåværende RLE-faget er blitt praktisert forskjellig fra skole til skole. Religionsfaget vil gjennom dette forslag til endring bli praktisert mer likt over hele landet, og norske elever får mer kunnskap om vår kristne kulturarv.
Les også: KrF fornøyd med KRLE-løsning
KrF er opptatt av å ha et godt kunnskapsbasert religionsfag i skolen, hvor elevene skal få kunnskap om ulike religioner, livssyn og etikk. Faget skal være et fellesfag der barn fra ulike religioner kan delta. Samtidig er det naturlig at kristendom har en sentral plass i faget. Kristendommen har påvirket utviklingen av det norske samfunnet gjennom hundrevis av år og er en viktig nøkkel til å forstå det samfunnet vi lever i.
Det er svært viktig at det foreslås å legge inn 15 studiepoeng obligatorisk KRLE i lærerutdanningen. Dette fikk vi ikke gjennomslag for under forhandlingene i Nydalen, men jeg er glad for at denne viktige KrF-saken nå kommer på plass. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon.
Gjennom en tydelig KrF-påvirkning er lærerkompetansen i det viktige religionsfaget styrket, og kristendommen har fått en rettmessig plass i faget både med hensyn til innhold og gjennom endringen av fagets navn.