Debatt
ÅPNERE SAMTALE: Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen ønsker et nytt språk for tro, kropp og seksualitet- og for forholdet mellom dem.
Herman Frantzen
Kroppen er et mysterium å leve, ikke et problem å løse
Kan en åpnere samtale om kroppens kompleksitet, og en ydmykhet om at ikke alt i livet passer inn i skjemaer hjelpe oss å innse at vi bare er helt vanlige mennesker?
I Morgenbladet 7. november skriver psykologene Per Are Løkke og Ida K. Holt om diagnosespråket som brer om seg som en bråtebrann. Ungdommene sier de har ADHD eller depresjon eller angst – som om disse uttrykkene gjør oss noe klokere.
Løkke og Holt sier dette er et deskriptivt språk som gir en liste av symptomer, men ingen årsaker. Vi må ikke glemme utviklingspsykologien og symptomers betydning, sier de, og heller ikke hva som er en naturlig del av hva det er å være ungdom.
Dette fikk meg til å tenke på utviklingen på et annet område av den menneskelige kroppen; seksualiteten. Er språket vi nå bruker for dette til hjelp for oss? Kan det være at vi har en manglende evne til å snakke åpent om kroppens og livets kompleksitet, og at dette bidrar til at så mange unge tror at deres uro og sterke følelser må ha en kategori og en merkelapp?
