Kunnskapsløs og tonedøv økning i trafikkbøtene

Trafikkbøtene ble økt kraftig fra 1. februar, med en total økning på 30 prosent etter å allerede ha økt kraftig fra 1. mars i fjor. Dette har vakt stor oppsikt i fagmiljøet innen trafikksikkerhet og jus.

UP-sjef, Knut Smedsrud, uttalte nylig til NRK at vi ikke vet nok om hvor vidt den preventive effekten er stor nok til å forsvare så høye bøtesatser. Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at hovedeffekten blir mer inntekter til staten, og at man nå beveger seg over i et bøtenivå som framstår som urimelig og uforholdsmessig.

Trafikksikkerhet: Er det mulig å nå nullvisjonen?

I kraft av å være en bilistorganisasjon, er KNA opptatt av trafikksikkerhet, og at bøtesatsene skal ha et nivå som virker avskrekkende på uaktsom oppførsel i trafikken. Likevel må det være en forholdsmessighet mellom et lovbrudd og størrelsen på straffen. Her er det ikke verken forholdsmessighet eller noen effekt i form av bedre trafikksikkerhet. Tvert imot er et samlet fagmiljø innen jus og trafikksikkerhet skeptiske til om dette vil ha noen effekt i form av trafikksikkerhet.

Det er et viktig prinsipp at straffer og bøtesatser ikke skal settes av budsjettmessige hensyn, altså for å skaffe inntekter til staten. Advokat, Brynjar Østgård i Advokatfirmaet Østgård har gått dypere inn i foranledningen for de voldsomme økningene i trafikkbøtene. Han har fått innsyn i sakens dokumenter og funnet dokumentasjon på at regjeringen besluttet å oppjustere bøtesatsene under budsjettkonferansen i august 2022, flere måneder før høringsfristen gikk ut.

Basert på Statens Vegvesens dybdeanalyser for dødsfall i trafikken, vet politikerne mye om hvilke konkrete tiltak de kan gjennomføre for å øke trafikksikkerheten og få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken. Blant annet kan man bevilge nok penger til å starte innhentingen av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, bygge mer moderne motorveier med midtdeler, strø mer og satse på større grad av tilgivende sideterreng.

Alle disse tiltakene som vi vet virker, men som koster penger, nedprioriterer regjeringen av budsjettmessige hensyn. Det er alvorlig nok i seg selv. Dersom de også lar budsjettmessige hensyn være styrende for en kraftig økning av trafikkbøtene på tross av at et samlet fagmiljø sier det ikke vil ha noen effekt på trafikksikkerhet, er dette svært alvorlig.

Disse Tryggheim-gründerne er bare 17 år, men er allerede i ferd med å gjøre norske veier tryggere

Regjeringen skriver selv i resolusjonen at de ikke forventer at det vil bli utskrevet færre forelegg på grunn av økningen i bøtesatser. Det er en implisitt innrømmelse av at dette ikke vil ha noen effekt med tanke på trafikksikkerheten.

Når de likevel, i en tid der folk allerede sliter med å betale regningene sine, gjennomfører disse usosiale økningene, er det ikke bare umusikalsk. Det er også en rå og uakseptabel bruk av økonomisk teori i strafferetten og trafikksikkerhetsarbeidet.