Kunsten å svare uten å svare

Tom-Roger Mittag stilte 16.8. professor Harald Hegstad et spørsmål angående homofilt samliv på dagen.no. 21.8 svarer Hegstad samme sted under overskriften «Kirkens lære må formuleres på nytt i vår tid».

Mittags spørsmål lyder slik: «Den kirkehistoriske læren sier at homofili er en synd som, om man praktiserer den, leder til fortapelsen. All moderne lære som sier noe annet er ny lære. Burde ikke lutheranere da ta avstand fra slik ny lære?»

En skulle tro det var mulig for en professor i teologi å gi et klart og entydig svar på et så konkret spørsmål, men ikke for Hegstad: «For meg og mange andre framstår det som godt begrunnet at den summariske fordømmelse som har preget den kristne tradisjonen, ikke er den eneste legitime tilnærmingen ut fra et helhetlig bibelsk og kristent perspektiv.»

Hegstad svarer altså verken ja eller nei på Mittags spørsmål, men mener at det er en annen, mer moderne og legitim måte å tolke Bibelens ord om homofilt samliv på enn den tradisjonelle, som er «summarisk fordømmende». Her er det nærliggende å minne om Jesu ord i Bergprekenen der Jesus sier til disiplene sine: «La deres tale være ja, ja – nei, nei! Det som er mer enn dette, er av det onde» (Matt 5,37).

Sofie Braut sitt oppbrot og vi

11.9.22 publiserte Kjell Skartveit en artikkel på Samlivsrevolusjonen.no der han kommenterer Hegstads syn på homofilt samliv («Harald Hegstad overser den skeive virkeligheten»). Hegstad endret angivelig syn på saken «i møtet med den faktiske virkeligheten».

I oppslaget tar Skartveit et oppgjør med professorens virkelighetsforståelse, og sier med henvisning til Bibelen og dagens normer at «også det trofaste homofile forholdet er i strid med Guds ord, selv om Hegstad mener at det ikke er tilfelle. Det kolliderer både med Bibelens lære om kjønn og ekteskap, om seksualitet og om barn og foreldreskap.»

Mens Hegstad tåkelegger spørsmålet med sine professorale og tidstypiske betraktninger om homofilt samliv, viser Skartveit fortjenstfullt til Bibelens egen forpliktende lære. Harald Hegstad er ikke alene professor i teologi, men også leder i Kirkerådet i Den norske kirke. Dette bør gi grunn til fornyet ettertanke for Knut Alfsvåg, Arve Brunvoll m.fl., som taler Den norske kirkes sak.

Steinar A. Hopland har i sitt innlegg «Bare utro tjenere som forlater kirken?» (16.8. på dagen.no) påpekt en rekke alvorlige misforhold av åndelig art i Dnk, som viser at den ikke bare er en kirke med feil og mangler, men en kirke som farer vill og fører vill.

Samtidig bør en i rettferdighetens navn ikke glemme Hoplands avsluttende ord om prester og ledere i Dnk som i stillhet praktiserer sin klassiske gudstro og forkynnelse. «De er Den norske kirkes helter i dag», skriver Hopland med rette.