Debatt
MER ENN TEKNOLOGI: Forskningskonsulent Line Tveiten og prosjektleder Bjørn Anton Graff under presentasjonen av bruk av KI på Bærum sykehus i fjor. Vestre Viken er det første helseforetaket i landet der kunstig intelligens nå tas i bruk i stor skala.
Annika Byrde / NTB
Kunstig intelligens for et bedre samfunn
Mange viktige valg når det gjelder utvikling av kunstig intelligens handler ikke om teknologi.
Mulighetsrommet når det gjelder kunstig intelligens er enormt. Det handler om positive og samfunnsnyttige muligheter som kan redde liv og forbedre vår livskvalitet. Men som med mye annen teknologi er det også et stort potensial for å realisere destruktive formål. Valgene som tas her kan derfor ikke kun basere seg på teknologiske muligheter, men også hva slags samfunn vi ønsker å forme.
Alan Turing (1912–1954) og teamet han jobbet sammen med for å knekke Enigma-koden til nazistene under andre verdenskrig blir ofte brukt som et startpunkt for kunstig intelligens (KI) som fagområde. Hans artikkel fra 1950, «Computing machinery and intelligence», introduserte begrepet, mens prosjektet ved Dartmouth College på 1950-tallet videreførte og ga mer oppmerksomhet til temaet.
Det er nok ingen overdrivelse å si at utviklingen etter dette har vært ujevn, preget av perioder med positive bidrag og fremgang, mens det også har vært tider med stillstand og tilbakegang. Sistnevnte er av noen kalt «kunstig intelligens vinter» eller «KI-vinter», hvor både finansiering av og oppmerksomhet om kunstig intelligens har vært laber. Dagens språkmodeller og maskinlæring representerer imidlertid et viktig fremskritt.
