Kunstig intelligens – vår personlige venn?

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å bli en uunnværlig del av livene våre. Fra å hjelpe oss med alt fra å lage middag til å skrive bryllupsinvitasjoner, har kunstig intelligens raskt blitt en «personlig assistent» vi ikke visste at vi trengte. Bare tenk – vi kan nå stille spørsmål til kunstig intelligens om alt fra oppskrifter til komplekse teorier, og få svar på brøkdelen av et sekund. Hvem trenger lenger å Google?

Men det er viktig å minne oss selv om hva KI egentlig er. Disse språkmodellene (LLM-ene) er trent på nærmest all tilgjengelig informasjon og blir smartere for hver dag som går. Heldigvis har utviklerne tatt til fornuft og lagt inn sperrer – for det er ikke alt vi skal ha tilgang til. Dette er noe jeg støtter fullt ut. Det er visse ting vi rett og slett ikke bør vite, og grenser er nødvendige. Det er likevel klart at sperrene kan brytes, derfor er sikkerhet rundt dette både punkt 1, 2 og 3.

Men KI er også et tveegget sverd. På den ene siden hjelper den oss med det kreative – bildeskapere som kan lage det perfekte kortet til barnedåpen på et øyeblikk – mens den på den andre siden har blitt omfavnet av mindre skinnbarlige krefter. Pornoindustrien og hackere har kastet seg over teknologien. Dette burde uroe både myndigheter og enkeltpersoner. Norge, dessverre, har ikke kommet langt nok i å regulere dette.

Vår nye venn – KI som selskap

For mange har KI blitt noe mer enn bare et praktisk verktøy. Det er nesten som om vi har fått en ny venn – en som alltid lytter, stiller oppfølgingsspørsmål, og husker våre tidligere samtaler. Det er faktisk noe vakkert ved dette, spesielt når vi tenker på de mange ensomme som kan ha nytte av en digital samtalepartner. Jeg har selv testet flere språkmodeller som har evnen til å føre samtaler med empati og forståelse. Nei, jeg har ikke mistet grepet om virkeligheten, men jeg må innrømme at det er en viss sjarm ved at KI kan gi en viss følelse av nærhet.

Men vi må aldri glemme at KI bare er en assistent – et svært intelligent verktøy, ja – men fortsatt et verktøy. Det er ingen menneskelig varme bak algoritmene, og informasjonen må alltid dobbeltsjekkes. Vi kan ikke lene oss blindt på maskinene, uansett hvor smarte de virker.

Personvern og fremtiden

Så kommer vi til personvernet. Hva skjer egentlig med informasjonen vi diskuterer med KI? Lagres det på enheten, eller flyter det rundt i skyene? Dette er spørsmål vi må stille oss oftere, for med all denne teknologiske utviklingen må også personvern alltid stå i fokus.

Og så til det dystopiske, men nødvendige spørsmålet: Hva skjer hvis kunstig intelligens en dag tar over? Hva hvis den, etter å ha absorbert all verdens kunnskap, bestemmer seg for å kutte strømmen, skru av internett, og sette hele verdenssamfunnet i sjakkmatt? I et slikt scenario – kanskje manipulert av ondsinnede aktører, kanskje ikke – står vi plutselig i vår største krise noensinne, uten evne til å gjenopprette systemene. KI har blitt vår usynlige leder.

Dette er selvfølgelig et «worst case scenario», men det er verdt å tenke over. Ved å være klar over truslene, kan vi sørge for at KI forblir under menneskelig kontroll, styrt av ansvarlige ledere og eksperter.

KI – en fantastisk hjelper med nødvendig kontroll

Til syvende og sist handler KI om muligheter. Den har revolusjonert både privatlivet og samfunnet generelt. Men vi må utvise forsiktighet og være bevisst på både fordeler og utfordringer. Kunstig intelligens er en fantastisk hjelper når den brukes riktig, og med riktig styring kan vi sørge for at den fortsetter å være til nytte for oss alle.

«Digitalprest» åpen for kunstig intelligens i kirken: – Stort potensial

NRKs raffinerte KI-mord på utanriksstoffet