Synspunkt
FLYLKTNINGER: En polsk tjenestemann bærer et ikon av jomfru Maria under forberedelse til ortodoks bønn i et flyktningmottak i nærheten av Warszawa 25. mars.
Petr David Josek/AP/NTB
Kva treng eigentleg folk på flukt?
Det verkar heilt usannsynleg og nesten provinsielt å tenkja at eit standard norsk utgangspunkt, som til vanleg plasserer åndelege behov som ein salderingspost i den einskilde sitt privatliv, er nok til å leva seg inn i kva type trøyst flyktningar treng.
Debatten om forkynning for folk på flukt, handlar dessverre ikkje alltid om kva flyktningane måtte ha behov for, men ofte om at mange i det sekulære Skandinavia både er ukomfortable og uvante med å tenkja på åndelege behov som noko fundamentalt menneskeleg.
For kort tid sidan fekk nokre kristne organisasjonar så hatten passa av kommentator i Stavanger Aftenblad, Solveig G. Sandelson. Utgangspunktet for artikkelen var grenseområdet ved ei av utfartsårene for dei mange fortvila ukrainarane som har fått sin heilt alminnelege kvardag bytt ut med ein opprivande, uoversiktleg og uviss situasjon.
Nokre av organisasjonane som møter desse vil både vil hjelpa materielt og forkynna håpet i den kristne trua. Det provoserer både på kommentatorplass i Aftenbladet, men også langt utanfor hennar rekker.