Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Meninger

KYRKJA: Forskarane seier at når kyrkje- og misjonsfolket må bere også det økonomiske ansvaret sjølve, er veksten størst. Men når staten underheld kyrkjene økonomisk og politisk, kan han også stille politiske vilkår, skriv Ottar Mikael Myrseth.

Kva ville Den norske kyrkja vore om ho fall ut av statsbudsjettet?

Ottar Mikael Myrseth
Ottar Mikael Myrseth biskop i Den nordisk-katolske kyrkja
Publisert Sist oppdatert

Den nye regjeringa legg om kyrkjepolitikken. Krava for å vere kvalifisert for sokalla «statsstøtte» vert strengar. Kjønnsbalanse, medlemstal, likestilling, ikkje-diskriminering i tilgang til verv og stillingar med meir har komme i fokus. Og retten til skattefrådrag for milde gåver vert halvert.

I vårt land har staten hatt tradisjon for å leggje til rette for trussamfunn. Den norske kyrkja sin posisjon som folkekyrkje er sikra gjennom grunnlova. Og «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», heiter det vidare.

Religiøse organisasjonar og institusjonar har vore privilegerte også med vigselrett, støtte til drift av religiøse skular, kyrkjeleg administrasjon av gravplassar med meir.

meninger
Powered by Labrador CMS