Debatt
Kvasivitenskap og obskur teologi
Publisert
Sist oppdatert
Da jeg skrev «Den innbilte konflikten» ville jeg ta fatt i mytene som finnes i grenselandet mellom den kristne troen og naturvitenskapen. Det er en myte at middelalderen var mørk og antivitenskapelig, når det motsatte er tilfelle.
Det er også en myte at kirken sto mot vitenskapen under konflikten med Galileo Galilei, når det i stor grad dreide seg om Galileis bibelutleggelse i møte med ny vitenskapelig kunnskap. Derfor er Bibelens tale om solen som står opp, selv om det er jorden som beveger seg, og som Johannes Kleppa kaller «banalt» 16.3.2022, så sentralt for hva Galilei ble dømt for i 1633.
Annonse
Men det er myter i kristne kretser også. En av grunnene til at så mange bøker om evolusjon skrevet fra et kristent ståsted ikke blir tatt seriøst, er at de blander sammen livets evolusjon med livets begynnelse.
Her er det viktig for meg å formidle det sanne bildet av evolusjon og som Kleppa litt nedsettende mener bare gjelder i «indre vitskaplege krinsar», da det bidrar til å senke konfliktnivået og hjelpe kristne som måtte slite med evolusjon.
Kleppa får ha meg unnskyldt, men en obskur teologi som nedvurderer så sterkt hva naturen sier oss, var rett og slett ikke viktig nok til å få særlig mye plass i boken.
Kleppa tenker visst motsatt, og vil heller at kristne skal skyggebokse mot et kvasivitenskapelig standpunkt. Da skapes det en innbilt konflikt.
En slik anti-intellektuell holdning, der det er et poeng å snakke usant om vitenskap, kan jeg ikke skjønne at Kleppa egentlig kan forsvare hvis han bare tenker seg om en gang til.
Kleppa etterlyser også en diskusjon av begrepet «informasjon» som er så populært i noen kristne kretser. Jeg unngår det av den enkle grunnen at jeg har studert informasjonsteori. Informasjonsteori handler primært om sannsynligheter, og når det blir brukt på livet, bygger det på en materiell forståelse av skaperverket.
Det usannsynlige skal tilsynelatende peke mot Gud og det som kan forklares gjør det i mye mindre grad. Men Bibelen er klar på at livet er mye mer enn en maskin, og Gud står like mye bak det enkle som det komplekse.
Den filosofiske tradisjonen er heller opptatt av begrepet intensjon, og her finnes det rike kilder å øse av. De gjør det klart at naturvitenskap ikke kan si oss særlig mye om intensjon. Det er det bare filosofi og teologi som kan gjøre. Dette er sentralt i boken min.
Jeg gjorde også et bevisst teologisk valg da jeg identifiserte meg med Lausanne-bevegelsen. Jeg forsøker å befinne meg et sted mellom liberal teologi og de som leser Bibelen til at jorden bare er noen tusen år gammel. Sett fra det siste perspektivet er det visst overraskende at noen kan være «evolusjonist, samstundes som han trur på Bibelens Gud» som Kleppa skriver.
Annonse
Min opplevelse er en helt annen, nemlig at jeg har omtrent samme standpunkt som svært mange kristne i Norge. Det er først og fremst for denne gruppen, som kanskje kan kalles en taus majoritet, at jeg har skrevet boken.
Jeg vil løfte fram middelalderens idé om Guds to bøker eller åpenbaringer, naturen og Bibelen. Den samme skaper har gitt oss dem begge. Det er et spennende prosjekt å formidle hvordan også dagens vitenskap vitner om den naturen Gud har skapt.
Kleppa får ha meg unnskyldt, men en obskur teologi som nedvurderer så sterkt hva naturen sier oss, var rett og slett ikke viktig nok til å få særlig mye plass i boken.
Kleppas og mine veier skilles ad når det gjelder mange punkter. Vi står likevel sammen om å bekjenne at vi tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper uansett hvordan både vitenskap og teologi til slutt vil vise seg å være innrettet.
