Kvenfolkets dag og nye flyktningstrømmer

Dette gir gjenklang i vår historie her i nord, der vår kultur er preget av det vi ofte kaller for tre-stammers-møte, og den ene stammen – kvenene/finnene – har en historie der mange mennesker kom nordover etter å ha flyktet fra en krig med Russland, under Den store nordiske krigen på begynnelsen av 1700-tallet.

I dette perspektivet er kvenfolkets dag i år en dag som kan minne oss om at det er mange grunner til at folk bor der de bor, og det å kunne leve i trygghet for krig og sult er av de viktigste grunnene.

Dette sier oss noe om hvordan vi skal møte de som nå rømmer fra Ukraina og vil hit. Vi er allerede et område som har med oss en historie der vi har tatt imot flyktninger og gjort dem til en del av oss, og vi kan gjøre det igjen.

Men dette perspektivet sier oss også noe om likeverdigheten til de folkeslagene som bor her. For hvor man bor er et resultat av historiske hendelser som ofte er helt ute av enkeltmenneskers kontroll.

Man havner der man gjør fordi man er født der, måtte flykte dit, flyttet dit for å få jobb eller av helt andre grunner. Og disse grunnene er like gyldige og like rette. På samme måte hører folkeslagene som bor et sted like mye til der.

Kvenene/finnene hører til her i nord, og dette er det heldigvis stadig flere mennesker som forstår og sier høyt. En del sier det til og med på kvensk!

Den kvenske oppvåkningen som skjer i samfunnet nå er noe vi skal glede oss over i dag. Det at vi oftere og oftere hører kvenske ord, hører folk løfte fram kvensaken og hører en utålmodighet med å få på plass den samfunnsmessige infrastrukturen rundt kvensk språk og kultur, er tegn på at fornorskingspolitikken heldigvis ikke var totalt vellykket. Det er fremdeles kvenske glør som ulmer og kan starte en kvensk flamme.

Dette heier jeg på, og dette heier kirken på. Vi vil være med og gjøre vårt for å puste liv i det kvenske bålet.

I disse dager ligger manuskriptet til et kvensk salmehefte hos et trykkeri og venter på at papiret som heftet skal trykkes på når fram. Når heftet blir utgitt, vil det være en stor og viktig milepæl for både kirken og det kvenske samfunnet som helhet.

Allerede i Norsk salmebok har vi 15 kvenske salmer, og jeg vil slutte med å sitere fra en av disse: i Pois, pois synger vi på kvensk «Siel’ ääni kaunis kajattaa, ja kielet likvan kiittää», som i norsk gjendiktning har blitt til «På alle språk syng vi om kapp, en song til ære for han».

Jeg er ikke så stø i kvensk, men om jeg forstår det kvenske rett, snakker den kvenske teksten om et vakkert ekko, og er det ikke nettopp det det er, det vi hører nå når det kvenske språket våkner til live? Et vakkert ekko av det språket som en gang var så levende blant oss.

La oss håpe ekkoet tar seg opp, slik at det blir slik det står i den norske gjendiktingen. At vi synger om kapp på alle språk. På norsk, samisk og kvensk. Tre levende språk her tre stammer møtes.

Hyvvää kväänikansan päivää!