For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

LÅGE TAL: Dei små endringane som skuldast elevar som flytter over til ein friskole, merkast knapt, skriv Helge Vatne.

Kvifor frykte friskolar?

Friskolane er til det gode for mange, og ingen rikfolk skor seg på desse. For i friskolar må tilskotet frå staten komme elevane til gode. Det seier lova.

Publisert Sist oppdatert

I siste debatt på NRK før valet, møtte Ap-leiar Jonas Gahr Støre KrF sin partileiar Olaug Bollestad i duell om friskolar. Med engasjement formidla Støre at det nærast var ei handling i naudsituasjon når tiltak for å stagge framveksten av private skolar blei gjort.

«I forrige regjeringsperiode, kom det én ny privatskole i måneden som ble opprettet innenfor et skolebudsjett som gjorde at vi måtte legge ned offentlige skoler», sa Støre i debatten, ifølgje simultantekstinga.

Regjeringa sitt første strakstiltak var å gje friskolelova namnet privatskolelov, sjølv om mange private skolar ikkje er omfatta av lova. Deretter vart «særskild profil» fjerna som eitt av grunnlaga for godkjenning med rett til statstilskot. Hittil siste trekk kom før sommaren då kommunar og fylkeskommunar i større grad enn før fekk høve til å stoppe godkjenning av ein ny friskole.

Powered by Labrador CMS