Kvinnedagens uteglemte paroler

Med interesse har jeg lest innlegg i sosiale medier og avisa de siste dagene. Ikke mindre rystende var det å lese i Sandefjords Blad om behandlingen en israelsvenn i 50-årene mottok ved å møte opp med israelsflagg.

Omringet av mennesker med palestinaflagg ble han banket opp, for så å få flagget brent opp på åpen gate. I likhet med alle andre hadde han fått tillatelse til å stille med israelsflagg, men dessverre noe ikke andre fremmøtte respekterte.

Det er tragisk å se hvordan hatet mot venner av Israel brer om seg, men enda mer på en dag hvor en skulle tro helt andre saker var i fokus.

Når det gjelder selve kvinnedagen, må jeg si at hele tanken bak å sette menn og kvinner opp mot hverandre, som to parter som skal kjempe for sin rett gjennom maktkamp, er en særdeles dårlig måte å kjempe for sine rettigheter på. Dette bærer sjeldent gode frukter.

Utspringet er i stor grad marxistisk tankegang, hvor alt dreier seg om klassekamp og må møtes med revolusjon, noe som også har fått prege mye av tankesettet til de sosialistiske partiene på venstresiden. Jeg tror at man kommer mye lenger om den kristne nestekjærligheten får gjennomsyre samfunnet, hvor en får løfte hverandre fram og ikke opptas av mine rettigheter og behov, men dine.

Når det gjelder parolene og sakene som løftes fram, blir jeg ikke akkurat overrasket når abort og Israel/Gaza-krigen er det som får fokus flere steder.

Aktuelt i dag er forslaget til ny abortlov, noe som løftes fram som en av kvinnebevegelsens viktigste saker. En lov som siden den ble innført i 1979 har tatt livet av hundretusener av de som i dag ville vært vår tids kvinner. I dag foreslås den utvidet til uke 18, noe som vil resultere i nye seks uker for barnet i mors mage er prisgitt mors valg om det får leve eller ikke. La meg få være klar, dette handler ikke om kvinnens frihet, men om svekket rettsvern for barnet, og menneskeliv som går tapt.

Det er vitenskapelig konsensus om at livet begynner ved unnfangelsen (96 prosent av spurte biologer på over 1.000 akademiske institusjoner rundt om i verden).

At dette ikke får noen konsekvenser for vår tenkning rundt abort, er underlig. 18 av 40 uker i mors mage vil barnet nå kunne være prisgitt mors valg, om det har livets rett eller ikke. Skal barnets skjebne bero på hvor godt det passer oss og våre planer, eller bør livet fra unnfangelsen ansees like ukrenkelig som alt annet menneskeliv?

Bollestad reagerer på at jøder ble hindret deltakelse i kvinnetoget

Nemnder blir av enkelte omtalt som overformynderi, noe som imidlertid avslører hvilken holdning man har til et fullverdig og ukrenkelig liv. Nemndenes oppgave er nettopp å gi innsikt i hva som befinner seg inne i magen, skape gode refleksjoner og ta et gjennomtenkt valg.

En utvidelse vil resultere i et økende antall kvinner som vil bære en stor psykisk påkjenning ved å ha utført abort. Det vil også føre til en stor belastning på helsepersonell som skal utføre abort på 18 uker gamle babyer, noe fagpersoner har ropt et varsku om.

La meg si det enkelt: Barnet i mors mage er ikke kvinnens kropp, men i kvinnens kropp som et selvstendig og fullverdig individ, med ukrenkelig verdi. Det å tale for en lov som verner om dette livet er faktisk å ta realitetene på alvor og verne om liv som har rett til å leve. I dag er kvinnens kropp et farligere sted å oppholde seg enn å være kvinne eller barn i Gaza. Bare i Norge blir 35 barn i mors mage tatt livet av hver dag, uten at dette en gang blir nevnt i en eneste parole under kvinnedagen eller i mediene for øvrig.

Kvinnekampen burde heller dreies mot en innstramming i abortloven. For konsekvensen av en liberal abortlov er at den frigjør menn fra ansvaret for deres handlinger. Hadde abort kun vært tilgjengelig i de tilfeller hvor mors liv var i fare, og det i tillegg hadde vært krav til forsørgeransvar eller bistand fra barnefar, ville det ført med seg en mye større risiko ved å gjøre en kvinne gravid. Det ville styrket barnets rettsvern betraktelig og stilt oss menn ansvarlige om vi gjorde en kvinne gravid.

Vi menn må begynne å ta ansvar for våre handlinger! Vi ønsker frislipp for våre lyster, fri sex uten konsekvenser. Det er ikke å ta ansvar. Det er ingen menneskerett å ha sex. Sex hører hjemme under rammen av forpliktelse, ansvarlighet, tillit og trygghet.

Jødiske 8. mars-deltakere ble møtt med slagord: «Barnemordere» og «skadedyr»

I dag vet vi inderlig godt hvordan vi gjør kvinner gravide, og gjør et bevisst valg ved å gjøre noen gravide. Vi er begge ansvarlige når det skjer ved samtykke, men du som mann bærer det største ansvaret. La oss vise oss som ekte menn som har respekt for livet og for kvinnene!

En annen interessant sak, er hvordan kvinner og mødres forhold i Gaza løftes fram. Det ofres særdeles liten omtanke for de israelske kvinner som ble lemlestet, voldtatt og bortført av Hamas, den tragiske årsaken til hele Gazakrigen som har satt kvinner og mødre i denne situasjonen. Dette forsøker Israel nå å unngå at skal skje igjen, men hvor nettopp kvinner og barn brukes som skjold av Hamas i sitt kyniske forsvar.

Folkerettsbrudd på folkerettsbrudd, av en terrororganisasjon som får lov til å spre sin propaganda i norske medier uforbeholdent. Enda verre er det når nordmenn som ønsker å støtte jødenes og Israels sak blir banket opp på åpen gate. Det bidrar i hvert fall ikke til fred og er en gjenganger over hele verden, hvor jøder ikke lenger våger å snakke hebraisk på åpen gate på grunn av den økende antisemittismen.

Til slutt er det én sak som har vært fullstendig uteglemt, og som angår stadig flere kvinner: trusselen transkvinner utgjør for biologiske kvinner. Kvinneidrett blir truet av transkvinner som får lov til å delta i kvinneklassen, kvinnegarderober som ikke lenger er trygge for kvinner fordi transkvinner gjør krav på å benytte seg av deres garderober, uavhengig om de har gått igjennom kjønnskorrigerende behandling eller ikke, og kvinnefengsler som ikke lenger er trygge fordi transkvinner begår vold og overgrep mot andre kvinner som sitter fengslet.

Ikke minst må det nevnes at selve forståelsen av hva en kvinne er, er under press. I dag omdefineres mor til fødeperson, og «menn som menstruerer» skaper fullstendig forvirring rundt forståelsen av kjønn. Da J.K. Rowling tok til motmæle mot dette, for å verne om kvinnens identitet og som feminist, opplevde hun massiv motbør og kansellering for det som ble oppfattet som diskriminerende holdninger.

Burde ikke kvinner stå opp for slike? Dette truer selve kvinnens identitet!

Vi må stille oss spørsmålet som Matt Walsh gjør i sin brennaktuelle dokumentar: «What is a woman?» Der står kvinnekampen i dag!

Feminist med jødisk bakgrunn kalt «sionistsvin» på 8. marsmøte

Ble banket opp fordi han holdt et israelsk flagg på kvinnedagen: – Jeg var livredd