Kvinnelige eldste ikke lenger en test på bibeltroskap

I september 2019 vedtok et ekstraordinært årsmøte i Emblem bedehusforsamling i Ålesund enstemmig at man ville etablere eldsteråd og la dette være åpent for begge kjønn.

Gjennom en serie videoer og en offisiell uttalelse fastholder nå Indremisjonsforbundet det etablerte synet. Organisasjonen mener fortsatt at kvinner ikke kan ha den eldstefunksjonen som Det nye testamente omtaler. Men dersom forsamlinger etter å ha arbeidet grundig med saken kommer til at de likevel ønsker å ha kvinnelige eldste, får det ikke konsekvenser for tilknytningen til ImF.

Åndelig lederskap

For å se saken i sin sammenheng er det naturlig å minne om at man på bedehuset tradisjonelt ikke har operert med eldsteråd. Dette har kommet som en konsekvens av at fellesskapet på bedehuset har fått en mer menighetslignende karakter.

Som følge av dette har flere etterlyst et tydeligere definert åndelig lederskap, ved siden av det styret som gjennom historien har håndtert både åndelige og mer administrative spørsmål.

Når man så skal opprette eldsteråd, kommer spørsmålet om hvem som kan sitte der. Bedehusbevegelsen er bygget opp nedenfra, med stor vekt på det allmenne prestedømme. Kvinnenes sentrale rolle i denne bevegelsen er velkjent.

Samtidig har man tradisjonelt vært motstandere av kvinnelig prestetjeneste, selv om bedehuset som sådan ikke har hatt egne prester. Så selve problemstillingen om kvinners tjeneste har vært aktuell, om enn i mindre grad, også uavhengig av hvorvidt man opererer med eldsteråd.

I strid med ImFs syn

Men tilbake til Ålesund. Med sine rundt 200 medlemmer er forsamlingen som møtes i Emblem bedehus en av de største i sitt slag på Sunnmøre. Styreleder Arild Ove Halås har dessuten vært kretsleder i Indremisjonsforbundet og har vært forsamlingsleder i over 20 år. Både han og mange andre i forsamlingen kjenner godt til ImFs offisielle syn på kvinners og menns tjeneste.

Dermed visste man på Emblem at vedtaket var i strid med Indremisjonsforbundets offisielle syn. Det stod altså ikke i veien for at årsmøtet sluttet seg enstemmig til forslaget.

Tidligere i september var saken på årsmøtets dagsorden i Fredheim Arena i Sandnes, en annen sentral forsamling i ImF. Det var flertall for å åpne for kvinnelige eldste, men ikke stort nok. 61 prosent stemte for endring, altså bare seks prosent mindre enn det som måtte til for å oppnå to tredjedels flertall.

Mandag var generalsekretær Erik Furnes i Dagsnytt Atten-debatt med Edmund Rosseland i Fredheim om saken. Der ble det indre spennet i ImF tydelig.

Det ser ut for at flere har endret syn i saken enn vi har kunnet registrere tidligere. Dette er noe av bakgrunnen for at ledelsen i Indremisjonsforbundet nå har spilt inn en serie videoer hvor de redegjør for ImFs syn.

Sammensatte konfliktlinjer

Selve samtalene i videoene foregår med Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy som programleder og generalsekretær Erik Furnes og ImF Ung-leder Andreas Evensen som deltakere. Furnes og Evensen har hver sine innledninger, så reflekterer de tre åpent rundt de konkrete bibeltekstene som ligger til grunn, og mer generelt om tematikken.

I tillegg inneholder hver episode en innledning hvor styreleder Gabriel Pollestad og styremedlemmene Marit Røykenes Dahle og Norunn Byrknes deltar sammen med generalsekretæren. Dette bidrar til å gjøre det hele mindre mannstungt.

Og det er slett ikke nødvendigvis er sånn at kvinner ønsker kvinnelige eldste, mens menn ønsker at eldstetjenesten skal være forbeholdt menn. Konfliktlinjene er mer sammensatte enn som så. Og man kjenner dårlig til bedehusbevegelsen hvis man tror at kvinnene der generelt er underdanige av natur.

Store endringer

Så langt jeg har kunnet registrere, er selve de teologiske resonnementene velkjente. Man lever i spenningen mellom å ville myndiggjøre vanlige mennesker, både kvinner og menn, til tjeneste i Guds rike, og samtidig å ville adlyde det man forstår som Guds ords veiledning.

Det har skjedd nokså store endringer på dette feltet rundt i Kristen-Norge de siste par generasjonene. Ingrid Bjerkås ble ordinert som den første kvinnelige presten i Den norske kirke i 1961. Senere har de fleste frikirkesamfunnene fulgt etter. Tidlig på 2000-tallet snudde også Normisjon i saken.

Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet og DELK er nå blant de relativt få etablerte sammenhengene på protestantisk side som fortsatt ikke åpner for kvinnelig prestetjeneste eller kvinnelige eldste.

Viktige refleksjoner

Styreleder Gabriel Pollestad erkjenner i den første videoen at temaet er både vanskelig og spenningsfylt, og at det skaper engasjement og vekker mange følelser. Interessant nok sier han også at refleksjonene de ønsker å sette i gang med videoene, er like viktige som målet. Det vitner om en mer åpen tilnærming til selve den teologiske samtalen om dette enn det man tidligere har forbundet med sammenhenger av ImFs type.

I den andre episoden forklarer ImF Ung-leder Andreas Evensen hvordan man skiller mellom bibelsyn og bibeltolkning. Indremisjonsforbundet er blant dem som gjerne vil være det man kaller bibeltro.

Det baserer seg på den grunnforståelsen at Bibelen er Guds ord. Dermed oppfatter man selve bibelsynet som mer eller mindre gitt, mens den konkrete tolkningen av spesifikke bibelske tekster kan variere også innen rammene av et slikt bibelsyn.

Legitime tolkninger

Det er mye å si om skjelningen mellom bibelsyn og bibeltolkning. I denne sammenhengen er den særlig viktig fordi den fungerer som en nøkkel for å vurdere mer eller mindre legitime tolkninger.

Med andre ord: hvis man kan hjemle en bestemt tolkning innen rammene av det bibelsynet man har, har man legitimert den. Slik er det for eksempel i dåpsspørsmålet. Men slik er det ikke i synet på likekjønnet samliv.

I lys av dette er det særlig interessant når generalsekretær Erik Furnes rett ut sier at «vi legger død utsagnet om dette som en test på bibeltroskap.» Det har sin konkrete bakgrunn i at den svenske biskopen Bo Giertz i sin tid omtalte kvinneprestspørsmålet som et testspørsmål.

Makt korrumperer

Det må aldri bli sånn at kun mennesker med formell teologisk kompetanse kan uttale seg om hva Bibelen sier. Makt korrumperer også i kirkelige sammenhenger, og både reformasjonen og bedehusbevegelsen er hver på sine måter uttrykk for opprør mot kirkemakten.

Derfor er det både viktig og verdifullt når Indremisjonsforbundet insisterer på å spørre hva Guds ord faktisk sier. Det kan være lettere å fortolke hva andre fortolkere har sagt, enn å forholde seg til selve bibeltekstene.

Men det reformatoriske skriftprinsippet - «Skriften alene» - var aldri ment å skulle forstås slik at enhver skal ha sitt eget bibelsyn eller sin egen teologi. På den annen side må ikke teologi bli en vitenskapelig disiplin som befinner seg på avstand fra Skriften.

Likestilling

Kristen teologi fører mennesker inn i sann frihet. Hvis det ikke er tilfellet, er det noe som ikke stemmer, enten med teologien eller med forståelsen av sann frihet.

Et av de områdene hvor det i nyere tid har vært mest strid om hva som er kristen teologi, er det som handler om kjønn og ledelse, mer konkret om hvorvidt kvinner kan ha åndelig lederansvar.

I et likestillingsperspektiv kan hele problemstillingen virke forfeilet. I en av videoene beklager generalsekretær Furnes bruk av både hersketeknikker, dårlig humor og sårende bemerkninger som i praksis har rammet kvinner på bedehuset. På mer generelt grunnlag sier han også at «Jeg forstår veldig godt de som kjenner på en slags forlegenhet på Bibelens vegne i det samfunnet vi lever i».

Indre rivninger

Gjennom videoene mer enn aner man de indre rivningene som finnes også i ImF knyttet til disse spørsmålene. «Det er tøffe ord, men vi er nesten nødt til å forholde oss til dem», sier styreleder Gabriel Pollestad i en av videoene om ordene fra 1. Timoteus 2. Og som styremedlem Marit Røykenes Dahle sier et annet sted i serien: «Det blir ikke mer gresk i denne episoden, men det blir ikke noe lettere av den grunn.»

En del vil nok mene at det indre spennet burde kommet bedre frem i selve samtalene. Det er knapt noen uenighet å spore mellom Furnes og Evensen. Samtalene kunne fått mer nerve om en av dem som ønsker endring også hadde vært invitert til å delta.

Kvinne og mann

«Hyrder må ha gress under føttene. Det må lukte sau av dem», sier Andreas Evensen i en av episodene. Det er et godt bilde. Og det minner om flere sentrale poenger.

Kristent lederskap og godt teologisk arbeid må skje i nærkonakt med menneskers livsopplevelse. Ledelse fra et elfenbenstårn hører ikke hjemme i Guds rike, og særlig ikke i den lavkirkelige bevegelsen.

Samtidig må kristent lederskap også ta utgangspunkt i den overleverte kristne tro. Kristent lederskap kan ikke begrenses til sosiologi eller markedsanalyse.