Debatt
Kvinner og menn: Likhet i ære, ulikhet i funksjon
Publisert
Sist oppdatert
Ivar Vegge har i fire kronikker tatt for seg Det nye testamentes ord om forholdet mellom mann og kvinne. Det er ikke plass til å kommentere alt han tar opp, da må jeg eventuelt få like mye plass til rådighet i avisen.
Men Vegges hovedkonklusjon er kort sagt at ordene er skrevet i en tid hvor samfunnet var hierarkisk og formaningene var tilpasset denne tiden. I dag lever vi i et samfunn hvor denne hierarkiske strukturen er historie, så da må vi se bort fra disse formaningene. Han anser det rett ut skadelig å følge formaningene.
Annonse
Skriften sammenligner forholdet mellom mann og kvinne med forholdet mellom Gud og Kristus (1 Kor 11,3ff; Ef 5,22ff). Det er riktig som Vegge skriver, at mens Sønnen frivillig underordnet seg sin Far og opptrådte som tjener under sitt jordeliv, er han nå fullkomment sideordnet sin Far, slik han var før sitt jordeliv. Faderen og Sønnen er like i vesen, like i makt og ære. Det er ingen rangsforskjell mellom Faderen og Sønnen.
Vegge hevder at Skriftens tale om Faderen som Sønnens hode ikke taler om annet enn Sønnens opphav, og at det er ett og det samme som oldkirken mener når den sier at Sønnen er «født» av Faderen. Øivind Andersen sier derimot i sin troslære: «Født betegner ikke hvordan han (Sønnen) er blitt til, men er ene og alene uttrykk for hans forhold til Faderen».
Det er en evig forskjell i funksjoner innad i treenigheten. Olav Valen-Sendstad uttrykker denne forskjell slik: «Faderen tar initiativet, Sønnen setter i verk, Ånden gir mål og mening.» Ordene om Sønnens underleggelse under Faderen etter hans himmelfart (1 Kor 15,27–28) taler nettopp om en slik forskjell mellom Faderen og Sønnen i gjerning eller funksjon.
I stedet for å si noe om denne forskjell mellom Faderen og Sønnen, søker Vegge å nulle ut det disse skriftordene sier ved å si at de ikke taler om en forskjell i makt eller ære.
Forholdet mellom mann og kvinne innebærer ingen forskjell i verd, ei heller noen forskjell i ære eller makt. Det har Vegge helt rett i. Men det er ifølge Skriften en forskjell i funksjon. Dette ser Vegge helt bort fra. Når Skriften sier at mannen er kvinnens hode, er den ikke taus om hva det innebærer. Men Vegge unnlater å nevne det skriftordet som ikke passer hans argumentasjon, 1 Tim 2,11–15:
«En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse. Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet.»
Her er det åpenbart tale om ulike funksjoner, om kvinnens morskall i motsetning til det hun ikke er kalt til å ha som funksjon. Kvinnen skal ikke være lærer eller opptre som mannens herre. Mannen er gitt et lærende, ledende og styrende ansvar, som han ikke skal løpe fra, slik Adam gjorde da han overlot til Eva å svare slangen i Edens hage, eller slik Abraham lot Sara ta over ansvaret da hun ga ham Hagar til medhustru. Denne forskjell mellom mannens og kvinnens kall har ikke med verd, makt eller ære å gjøre, men med skaperordning og funksjon.
Vegge unnlater helt å ta opp at mann og kvinne er skapt forskjellige. Mann og kvinne er ikke like, selv om de er like i verd, makt og ære. Det ser ut til at Vegge mener at den eneste måte en kan være lik i ære og makt på, er at både mann og kvinne sitter i samme styrerom og har eksakt de samme funksjoner! Ja, det er jo tidens tankegang, men ikke Skriftens! Mannlig og kvinnelig (1 Mos 1,27) uttrykker en forskjell mellom mann og kvinne som skal komme til uttrykk i forskjellige funksjoner (jf. 1 Tim 2,11ff). Å gå forbi dette, slik Vegge gjør, er mer enn underlig.
Annonse
Han søker å anklage alle som holder fast på Skriftens lære om underordning og tjenestedeling for å lære vrangt om treenigheten, fordi han har funnet et par amerikanske teologer som gjør det. Selv nuller han ut det Skriften lærer om underordning og tjenestedeling ved helt å bortse fra Guds skaperordninger og de bibelske formaninger som klart har som utgangspunkt en grunnleggende forskjell mellom mann og kvinne.
Under skinn av å ville holde fast på Guds ords lære, søker Vegge å underminere den. Det er alvorlig!
