Kvinners bønn for andre

Første fredag i mars skjer det noe både viktig og vakkert, rundt om i hele landet – ja faktisk over hele verden. I en tid og et samfunn hvor bønn ofte anses som noe som tilhører den private sfæren, og stadig oftere ser ut til å få et fokus som ligner på selvutvikling, lever en gammel og verdensomspennende bevegelse av kvinner som ber for andre. Den indre dialogen med Gud har en viktig plass i kristent trosliv.

Men det er noe så uvurderlig prisverdig ved denne standhaftige kvinnebevegelsen, som år etter år setter av første fredag i mars til å stå sammen i bønn for hverandre. Dagen er en anledning til å lytte til hvordan det er å være kristen i en bestemt gruppe medsøstres kontekst, og hva de ønsker at vi ber sammen om.

Norges Kristne Råd fordømmer jødehat

I år ber kvinnene for kristne, palestinske kvinner, deres folk og deres naboer. Disse som er dobbelt forfulgt, står desto mer alene og utsatt nå enn da Palestina ble valgt som årets fokusområde, lenge før terrorangrepet og før krigen brøt ut.

Palestinske kristne kvinner som deler sine historier i forbindelse med bønnedagen forteller om forfølgelse fra familie og samfunn, i form av avvisning, isolering fra kristne fellesskap og alvorlig dødstrusler fra familiemedlemmer.

Midt i alt dette er temaet de ber oss om å be over: «Jeg bønnfaller dere … bær over med hverandre i kjærlighet.»

Lyset skinner i mørket – og mørket har ikke overvunnet det

Nå er situasjonen blitt enda verre for denne gruppen. Og bønnene om evnen og kraften til å bære over med hverandre i kjærlighet og om fred trengs enda sårere.

Bevegelser som denne – som aldri gir seg med å stå sammen som søsken og bære hverandre – minner oss om å ikke miste synes av håpet om livet. Det er også noe inspirerende ved at dette er en verdensomspennende bevegelse av kvinner som har levd i over 130 år.

Måtte den leve videre i mange generasjoner til.

Jon Harald (26) evangeliserer med Laget og UIO på Svalbard: – Veldig oppmuntrande