Debatt
La oss gjøre juni til ydmykhetsmåneden
De siste årene har foreningen Fri fått definere juni til å være pride-måneden, eller stolthetsmåneden. Den siste månedens debatt om underordning i ekteskapet viser at stolthet ikke er noe som er utenfor den kristne kirke, men hindrer oss fra underordningen vi er kalt til.
«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordspråkene 16,18)
Fra barn er små handler det om å vise at de er viktige, at deres vilje skal skje, om nødvendig på bekostning av andre. Lite kommer så naturlig til oss som stolthet, og lite er så ødeleggende. Dette er ikke noe vi vokser av oss heller.
Annonse
Hvor mye sannhetssøken blir ikke ødelagt av viljen til at vi selv skal få rett? Hvor mange gode løsninger går ikke tapt ved at det skal skje slik vi har sagt, heller enn å lytte til hva andre sier for å finne den beste veien videre? Det er lite Bibelen advarer så ofte mot som stolthet. Å gjøre det til et ideal, er veldig ødeleggende.
Lite bryter så sterkt med stoltheten som å underordne seg, og som kristne er vi kalt til å underordne oss. Selv om versene om underordning er vanskelige, særlig i konkret praktisk betydning, handler vårt forhold til dem om å underordne oss Jesus, selv om det kan være vanskelig.
Det å være kristen handler både for kvinner og menn å underordne oss ham, og si «din vilje skje» i stedet for «min vilje skje». Et problem med samtalen den siste tid er at det kan virke som de eneste som skal underordne seg er gifte kvinner, når det er noe vi alle kalles til.
Det kristne idealet for ekteskapet er å bryte med stoltheten, og la ydmykhet vinne fram i stedet. Kvinnen kalles til å underordne seg sin mann, og mannen kalles til å «elske sin kone slik Kristus har elsket kirken, og gitt sitt liv for den» (Ef 5,21).
I denne selvoppofrende kjærligheten ligger et kraftig brudd med stolthet og selvhevdelse, ja, en underordning av mannens hensyn til seg selv, til fordel for sin kone. Det er stoltheten som gjør at menn kan misbruke slike vers til å opphøye seg selv på bekostning av sin kone, og slik gjøre det motsatte av hva vi kalles til.
Budskapet er at ekteskapet ikke skal være en maktkamp, men et fellesskap av ydmykhet, der den andre blir satt høyest.
Det er lite Bibelen advarer så ofte mot som stolthet. Å gjøre det til et ideal, er veldig ødeleggende.
Stolthetsmåneden viser kristne at våre verdier ikke lenger er førende i offentlig liv. Det er lett å møte det med hardhet, avstand og fordømmelse av «de andre». Likevel er ikke stoltheten noe som kun kjennetegner «de andre», den lever i beste velgående i de fleste av oss. Nådens budskap gis dårlig i en knyttet neve der andre trykkes ned.
Selv om stolthetsbevegelsen er selverklært normløs og selvopphøyende, er det enkelte mennesket i den skapt i Guds bilde. Bak menneskeskapte ideologier har mennesket en iboende erkjennelse av hva som egentlig er rett og galt, som ikke fullstendig kan flyktes fra. Som vi ser fra debatten, trenger vi ikke å bruke de store ordene for å bli hørt og møte reaksjoner.
Annonse
Fra forventningen til øvrighetspersoner om å delta i stolthetstog kan vi se at det holder å ikke aktivt støtte opp om selvbedraget at stolthet fører til glede. Det gode kan tilbys, det er oppslutning om det dårlige som må kreves.
Stolthet handler om selvopphøyelse, og det er det som feires rundt oss denne måneden, motstykket til det er frivillig underordning. La oss vise den bedre veien av ydmykhet og underordning som Jesus lærte oss. Gjør det både i ordskifte og enda viktigere; i levd liv. Vi kan velge å vise frivillig underordning til Gud og vår ektefelle, og gjøre juni til ydmykhetsmåneden i stedet.
