La oss sammen ta kampen mot aktiv dødshjelp

Denne uken blusset aktiv dødshjelp-debatten opp igjen da landsmøtet til Grønn Ungdom, ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne, vedtok at de ønsker å utrede aktiv dødshjelp i Norge. Blant voksenpartiene er det fremdeles kun Fremskrittspartiet som har en prinsipiell åpning for dette. Heldigvis.

Likevel er det sterke strømninger i samfunnet som presser på for en legalisering, og flertallet av nordmenn er positive til aktiv dødshjelp. Nettopp dette var et av hovedargumentene til Grønn Ungdom da jeg møtte dem til debatt i Dagsnytt 18 på NRK forrige uke.

I en undersøkelse fra 2015 svarer faktisk hele 73 prosent at de er svært eller litt enige i påstanden «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid». Kun 20 prosent sier de er svært eller litt uenige.

Det er lett å la seg berøre av sterke historier om personer som desperat ønsker å avslutte livet sitt. Hvorfor skal ikke disse menneskene få lov til å bli «frigjort» fra lidelsene, når de selv ønsker det? Dette er uten tvil et vanskelig spørsmål, men jeg er likevel overbevist om at en innføring av aktiv dødshjelp er helt feil vei å gå. Det er en permanent løsning på et midlertidig problem, nemlig hvordan vi som samfunn på en bedre måte kan ta vare på sårbare medmennesker som er inne i livets siste fase.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 4000 og 6000 nordmenn hvert år forsøker å ta livet sitt. Hvis aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge, hvem skal da kunne definere om du er syk nok til å få lov til nettopp dette? Undersøkelser fra land hvor assistert selvmord er lovlig viser også at det som oftest ikke er selve smertene som er den største frykten for dem som velger å ta sitt eget liv, men frykten for å dø alene.

Ingen vil være en byrde for våre nærmeste eller samfunnet, og mennesker er ikke skapt for å leve alene. Vi har sviktet som samfunn om døden er den eneste løsningen på sykdommer og lidelser. Det er et kaldt samfunn som setter menneskeverdet i annen rekke.

Mitt krystallklare budskap i denne debatten er derfor at alvorlig syke og deres pårørende skal få oppleve livet som meningsfullt gjennom varm og helhetlig omsorg, og ikke gjennom spørsmål om å avslutte det mest verdifulle Gud har gitt oss, nemlig selve livet.

Aktiv dødshjelp er aldri løsningen, og det er derfor ikke nødvendig med en utredning heller. Bærebjelken i mitt politiske arbeid er menneskeverdet, og jeg ser på det som et viktig ansvar for oss som er kristne å alltid løfte dette perspektivet i vanskelige etiske spørsmål. Det innebærer å avvise en innføring av aktiv dødshjelp, og gjennom å løfte fram de kritiske argumentene i den alltid tilbakevendende debatten.

Det vil jeg og KrFU alltid gjøre, og det håper jeg du, uavhengig av politisk farge, også vil gjøre.