Lær å gjøre godt! Søk det som er rett

Min siste facebook-oppdatering før jul var en videreformidling av en videohilsen jeg mottok med overskriften «Bringing people hope in time of war». Og mens bombene slo ned rundt assisterende generalsekretær i det ukraniske bibelselskapet, Anatoliy Raychynets, takket han for all støtte, for forbønn og bistand, og sa: «På vegne av tusenvis som er berørt av deres bønner og hjelp vil jeg gi uttrykk for en dyp takknemlighet, fordi dere er lys for oss», og minnet oss om Jesu ord: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg».

I Jeremia 29.11 kan vi lese det kjente verset «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp». Selv om verset er aldri så håpsfylt er konteksten det er skrevet inn i en annen; Guds folk var drevet bort fra Jerusalem til Babel.

I Babel var det moralske forfallet stort og de opplevde hver dag som en kamp. Lysten til å bryte opp, flykte til et annet sted var stort, men Gud sa til dem «vær trofaste, bli i byen, se til at det går byen vel, be til Herren for byen, for når det går byen godt går det dere godt», og så følger løftesordet om «fredstanker, framtid og håp».

Når salmen gir deg julefred

Mange steder innledes det nye året med økumeniske bønnesamlinger, som «Bønneuken for kristen enhet». Jesus ba i Johannes 17; «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» og «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden».

Bønneuken for kristen enhet 2023 er forberedt av Minnesota Council of Churches. De valgte Jesaja 1,17 som tema for årets bønneuke «Lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!».

Norges Kristne Råd: Skolelagsnekten i Sogn viser økende berøringsangst for tro

I årevis har Minnesota strevd med en lang og vond historie når det gjelder rasisme, og de håper at deres personlige erfaringer med rasisme og devaluering av deres menneskeverd vil være bevis på den inhumane behandling Guds barn gir hverandre. Det er også deres dype lengsel at de som kristne kan legemliggjøre den enheten Gud gir oss i gave, og dermed sette søkelyset på og fjerne alt som forhindrer oss i å forstå og erfare det faktum at vi alle tilhører Kristus.

Gjennom året som har gått, og spesielt under min reise til Ukraina, har jeg møtt kirkeledere fra ulike deler av verden som utfordrer oss som kirke i Norge til å ikke glemme deres situasjon, en situasjon som er annerledes enn vår, med uro, krig og konflikt. Som kirke har vi et kall til å følge Jesus og lære av ham som så og hjalp krenkede, fattige, syke og tilsidesatte i samfunnet. Når vi samles til bønn for det nye året, for kirkens enhet, er det også i bønn for dem som lider, enten det er her hjemme eller rundt omkring i verden.

Kirken er bærer av et budskap, om Guds evige og uforanderlige kjærlighet, om Jesus som er veien, sannheten og livet. Kirken er også bærer av et diakonalt oppdrag, omsorg i praksis. Slik går misjon og diakoni hånd i hånd. Den kristne troen er en håpstro, og kirken en håpsbevegelse. La oss be om at Guds lys må skinne for menneskene, at Guds fred får fylle hjertene, og la oss be om kraft og visdom til å stå opp for hverandre.

«Gjør det lille du kan», skriver Lina Sandell i en av sine salmer. Noen ganger kjennes det virkelig så lite, men la oss fortsette å gjøre det vi kan, i det nære og det globale, i det praktiske og gjennom bønn.