Lær oss å telle våre dager
«En dag skal jeg stå til regnskap. Det har jeg holdt levende for meg selv» sier Alv J. Magnus. I dag fyller den tidligere lederen i misjonsbevegelsen Ungdom i Oppdrag 70 år. Vi gratulerer og takker for den store innsatsen han har lagt ned, og for påminnelsen om å se livet i riktig perspektiv.
Få kristne ledere har i løpet av de siste tiårene hatt så stor betydning for så mange norske troende som Alv J. Magnus. Sammen med gode medarbeidere har han bygget Ungdom i Oppdrag til å bli en av de største og mest vitale aktørene i norsk misjon.
---
Annonse
LES INTERVJUET: En operasjon i vår reddet livet til Alv Magnus. I dag fyller han 70 år og håper han kan bruke mer krefter i misjonens tjeneste. Tarjei Gilje møtte ham i familiens hjem på Grimerud i Hamar. Les intervjuet her
----
I en periode da mange andre organisasjoner har slitt med sviktende rekruttering og stagnerende gaveinntekter, har Ungdom i Oppdrag nådd stadig nye høyder. Det er skjedd uten at man har tilbudt spesielt gunstige økonomiske vilkår, for å si det forsiktig. Så kan man undres over om veksten er skjedd på tross av dette, eller om det tvert imot er en sammenheng. Utvilsomt har man invitert til et annerledes og radikalt liv i tro.
Mennesker som skal utrette noe betydningsfullt i kristen forstand, gjør det ikke alene. De trenger både at Gud utruster og velsigner dem, og at de får de rette menneskene rundt seg. Men de behøver også nåde til å «telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet», som Moses skriver i Salme 90. Den som skal sette varige spor i Guds rikes arbeid, må stadig øve seg i å se livet sitt fra evighetens synsvinkel.
«Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som er mye betrodd, skal det kreves mye av», sa Jesus. Som kristne i Norge har de fleste av oss fått svært mye. Det gjelder i form av materielle goder, sosial trygghet og åndelig arv. Men vi skyver lett fra oss tanken på at vi har en begrenset tid på jorden. Dermed svekker vi bevisstheten om at vi en dag skal stå til ansvar for hvordan vi forvaltet våre evner, ressurser og muligheter.
Kortsiktige personlige fordeler og nytelser blir så altfor lett viktigere enn å ære Gud, tjene medmennesker og vinne dem for Guds rike. Alternativet er ikke å drepe livsgleden, men å ha et livsalvor som gjør livsgleden dypere og mer slitesterk.
Tendensen til å bli overflatisk og kortsiktig er altfor menneskelig og gjelder til alle tider. Men i vår kulturelle situasjon forsterkes den av to forhold som henger nøye sammen.
For det første har vi nådd et velstandsnivå som gir oss muligheter til å oppleve jordiske gleder i en helt ny utstrekning.
Annonse
For det andre er døden blitt stadig mer fortiet og tabubelagt. Den er stort sett fjernet fra hverdagsvirkeligheten og henvist til institusjoner. Vi gjør vårt beste for å glemme den så lenge vi kan.
I den grad det er plass for Gud, blir han ofte humanisert og ufarliggjort på en måte som er fremmed for Bibelen og klassisk kristen tro. Dermed glemmer vi lett å telle våre dager, slik at vi bruker dem best mulig i evighetens perspektiv. Resultatet blir fort kraftløse kristne, som mister evnen til såvel å erobre nytt land som å holde gamle skanser.
Etter flere alvorlige sykdommer sier Alv J. Magnus at han fortsatt opplever å ha mye ugjort i Guds rike. En slik holdning er forbilledlig. Det handler ikke om at gode gjerninger skal frelse oss. Vårt eneste håp er Guds nåde. Men for troende kristne er det naturlig å ønske at flest mulig skal få størst mulig glede av den nåden vi selv har mottatt.
---
LES INTERVJUET: En operasjon i vår reddet livet til Alv Magnus. I dag fyller han 70 år og håper han kan bruke mer krefter i misjonens tjeneste. Tarjei Gilje møtte ham i familiens hjem på Grimerud i Hamar. Les intervjuet her
