Læreres profesjonsverdier i NLA-saken

Øyvind Hasting oppfordrer meg i et debattinnlegg i Dagen om å gjøre rede for læreres profesjonsverdier og hvordan de står i forhold til et kristent livssyn i NLA-saken. Det gjør jeg gjerne.

Det er ikke noe problem å være kristen lærer i norsk offentlig skole. Det vil ingen lærerorganisasjon påstå. Ingen teologisk retning innenfor kristendommen skal ha forrang, da hadde ikke skolen vært åpen for mangfold. Her tror jeg Hasting blander sammen institusjonell og individuell religionsfrihet.

Jeg kjenner mange dyktige og flotte lærere som er konservative eller liberale kristne, og som gjør en strålende jobb. Det disse lærerne må gjøre, som også andre lærere må gjøre, er å skille mellom egne religions- eller livssynsverdier og profesjonsverdiene for lærere.

I en livssynsåpen skole skal ikke lærere ta stilling, men gi det som opplæringsloven kaller en objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i ulike religioner og livssyn. Undervisningen skal heller ikke være forkynnende.

Profesjonsverdiene til norske lærere finnes i Lærerprofesjonens etiske plattform. Disse er Menneskeverd og menneskerettigheter, Respekt og likeverd, Profesjonell integritet og Personvern. Sentralt innenfor disse verdiene er at vi skal hjelpe og støtte våre elever til å kunne tenke selv og ta egne valg og innenfor fellesskapets rammer. Dette arbeidet skal også foregå i samarbeid med hjemmene.

Som lærere skal vi ikke fremme noen livssyn over andre, men støtte hvert enkelt barn der det er, og bidra til forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning i tros- og livssynsspørsmål.

Når det gjelder hva lærere skal undervise i norsk skole, er dette styrt av opplæringsloven som er demokratisk vedtatt i Stortinget. Formålsparagrafen framhever verdiene respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, som er verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.

I tillegg kommer det nasjonale læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, som er resultat av mange og lange prosesser, både faglige og politiske. Slik er det klare rammer for hvilken selvbestemmelse lærere som jobber i offentlig skole har over innholdet i egen undervisning.

Artikkel 12 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen sier at menn og kvinner har rett til å gifte seg og til å stifte familie, i henhold til de nasjonale lover. I henhold til norsk lov betyr det at kvinner kan gifte seg med kvinner, menn kan gifte seg med menn, og kvinner og menn kan gifte seg med hverandre.

Det er ikke tillagt samfunnsmandatet for lærere i norsk grunnskole å overprøve norsk lov, ei heller det fagstoffet som læreplanverket pålegger oss å undervise i, selv om vi måtte være aldri så uenige.

Rektor Sødal ved NLA fordreier og forvirrer

Gjennom verdidokumentet pålegger NLA sine lærere i lærerutdanningene å være lojale til ett bestemt ståsted i et betent kirkepolitisk spørsmål med et standpunkt som sier at bare kvinner og menn kan gifte seg med hverandre. Det er her krysspresset oppstår. I tillegg er dette et spørsmål som på en akademisk institusjon bør holdes åpent for diskusjon.

NLAs praksiser har vært undersøkt seriøst av Lærerprofesjonens etiske råd, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og en egen sakkyndig komité nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Alle tre rådene har uttalt seg kritiske til NLAs praksis.

Nokuts styre har uttalt at det ikke er påvist brudd på universitets- og høyskolelovens krav om å fremme og verne om akademisk frihet, etter å ha mottatt en hemmeligstemplet rapport fra advokatfirmaet Ernst & Young på vegne av NLA. Ellers har Kunnskapsdepartementet nektet å uttale seg i saken.