Debatt
Læreres samfunnsoppdrag og forskeres aktsomhetsplikt
Formålsparagrafen er livssynsåpen, og det heter at alle former for diskriminering skal motarbeides.
Reidar Holtet spør i et innlegg i Dagen 4. februar hvorfor jeg ikke har svart på hans spørsmål fra 17. januar om hvordan NLAs ekteskapssyn har hindret mitt forskningsarbeid. Jeg har ikke svart av den enkle grunn at jeg aldri har hevdet dette.
Det er aktsomhetsplikten jeg har som forsker som gjorde at det ble vanskelig for meg å jobbe på NLA. Etter forskningsetikkloven må alle forskere opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
Det finnes etiske og juridiske dilemmaer knyttet til NLAs formål som uttrykt i verdidokumentet, satt opp imot formålet til de nasjonale lærerutdanningene. Grunnen til dette er at NLA ifølge sitt eget tilsettingsreglement hevder at de kan benytte seg av unntaksrettighetene i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Utgangspunktet for forskjellsbehandlingen er verdidokumentet, som ansatte blir pålagt en lojalitetsforpliktelse til.
Formålet til lærerutdanningene og tilgrensende utdanninger er beskrevet i opplæringslovens §1-1, og etter min lesning lovfestet også etter universitets- og høyskolelovens §3-2 (2). Lærerutdanningene har egne forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer som gjelder for alle fag. Også disse er forankret i opplæringsloven med tilhørende forskrifter, blant annet i skikkethetsspørsmål.
Formålsparagrafen er livssynsåpen, og det heter at alle former for diskriminering skal motarbeides. Formålet i opplæringsloven må dermed være et annet enn det vi finner i verdidokumentet, siden NLA kan forskjellsbehandle i tilsettingssaker.
Når NLA som min arbeidsgiver ikke anerkjenner uttalelser fra etiske råd, settes min troverdighet som forsker og lærer på spill.
Etter forskriftene til opplæringsloven skal vi undervise med utgangspunkt i en forståelse som sier at vi lever i et samfunn hvor skeive har rettigheter til å leve ut sin seksualitet på lik linje med heterofile, og de skal beskyttes mot krenkelser.
Vi skal også undervise at enkelte religioner ser annerledes på denne forståelsen og at vi også her må vise toleranse og motarbeide krenkelser, men vi kan ikke gi noen livssyn eksklusivitet i dette spørsmålet.
Når vi har engasjert oss for kristne skeives rettigheter på NLA gjennom Skeivt kristent nettverk, hevdes det at vi er illojale og motarbeider høgskolens formål. Slik er det verdidokumentets eksklusivitet som er problematisk, da det utelukker alle andre forståelser, og ikke troen i seg selv.
Enkelte vil hevde at for ansatte på en høyere utdanningsinstitusjon har ikke et verdidokument så mye å si, da man som ansatt vil ha individuell forskningsetisk akademisk frihet og være bundet av vitenskapens egne verdier.
I NLAs tilfelle vil heller ikke dette gjelde, da ansatte blir pålagt en lojalitetsforpliktelse til verdidokumentet. Ansatte på NLA har dermed ikke full forskningsetisk akademisk frihet som på de fleste andre universiteter og høgskoler, og er slik pålagt av arbeidsgiver å legge andre verdier til grunn for sitt arbeid enn forskningens egne i enkelte spørsmål.
Både Lærerprofesjonens etiske råd og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora har konkludert med at disse forholdene er profesjonsetisk og forskningsetisk problematiske. NLA og Kunnskapsdepartementet har til nå ikke bidratt til en avklaring av jussen. Slik er det uavklart hvilke verdier som skal legges til grunn for lærerutdanneres samfunnsoppdrag etter opplæringsloven i de nasjonale lærerutdanningene, eller hva som gjelder som anerkjente forskningsetiske normer.
Som forsker og lærer har jeg aktsomhetsplikt, og jeg er forpliktet på forskningsetikken og profesjonsetikken for lærere. Når NLA som min arbeidsgiver ikke anerkjenner uttalelser fra etiske råd, settes min troverdighet som forsker og lærer på spill. Jeg kan ikke bidra til noe som strider mot etikken for fagene mine og egen faglighet, dersom jeg skal ta aktsomhetsplikten på alvor.