Debatt
Laget – en hundreåring som engasjerer og provoserer
«Laget har hatt stor betydning for utrolig mange sentrale personer og ledere i både kirke og samfunnsliv». Slik ble Laget omtalt av rektor ved MF, Vidar Leif Haanes på stiftelsesdagen 12. mars.
I år fyller Laget 100 år. Det har allerede blitt markert over hele landet og nå gjenstår kun jubileumsfesten i Oslo 26. oktober. Der skal vi se bakover på viktige milepæler for organisasjonen. Hovedfokuset vil likevel være på alt det gode som skjer i dagnes Laget og visjonen for veien videre.
Laget er en hundreåring som engasjerer og provoserer. De siste ukene har vi på den ene siden blitt anklaget for å være for konservative av generalsekretær i NKS, Eline Lorentzen, som følte seg ekskludert, til tross for at de ble inkludert i arrangementet «Velkommen til».
På en annen side mener Jogeir Lianes at vi er blitt for katolske og en «plogspiss for troen på evolusjon». Selv om vi har ansatte som henter inspirasjon fra vitenskap, tar Lianes feil når han slår fast at vi har blitt en «djevelens hore» i vår omgang med fornuften. Vi har Jesus Kristus som vår Herre og anser Skriften alene som den avgjørende norm i alle spørsmål om tro og liv.
Løfter vi blikket, ser vi i jubileumsåret en lagsbevegelse i oppdrift. Våre 200 aktive lokallag og 4000 medlemmer gjør oss til en middels stor organisasjon, men det unike med Laget er bevegelsens tilstedeværelse midt i skole- og studiehverdagen. Få unge går i kirken, men alle går på skolen. Her møtes de på tvers av alt det som ellers har potensiale til å skille dem. Her møtes de til dype og lettbeinte samtaler om alt mellom himmel og jord. Her møtes mange til lagsmøter, for å lese Bibelen og tilbe. Både dem som tror og dem som tviler.
Dagens Laget vitner om en bevegelse av unge som er i ferd med å knekke koden for hvordan denne dynamikken kan se ut.
For 2024 er noe ganske annet enn 1924. Mange har fått med seg rektornekt-sakene fra de senere årene, med alt fra lokkebollene i Sirdal til den livssynsåpne lavvoen i Sogndal. Disse er bare noen eksempler på det økte institusjonelle presset fra skoleledere mot kristne skolelag, som øker for hvert år som går. Stadig behandles lagsmøter som et problem snarere enn en ressurs i skolen og lagsungdommer må stå skolerette på rektors kontor, fordi deres initiativ var religiøst motivert.
Det er lett å bli opprørt over at slike holdninger har fotfeste i det offentlige Norge, men det er likevel ingen grunn til å bli desillusjonerte. Vi ser stadig flere kristne skoleelever stå opp for det de tror på, unge som ikke kan la være å tale om det de har sett og hørt.
At også kristne studentlag tidvis nektes tilgang til rom og plattform hvor de tidligere var selvskrevet, taler for det ytre presset Laget står i. Snarere enn å føre til studentlagenes undergang ser det likevel ut til å inspirere nye måter å følge Jesus på.
I år ble fadderuke-arrangementet «Velkommen til» gjennomført i 12 ulike byer, med tidenes oppslutning. I Trondheim var det Studentersamfundet, ikke det kristne studentlaget som i år inviterte til «Grill en kristen» under Skepsisuke. I flere byer ser vi en økt interesse for kristne studenters vitnesbyrd blant dem som aldri ville satt sin fot i kirken, men som gjerne blir med på vitnemøte på Chateau Neuf.
Også arbeidet med Kristenrussen (Krussen) er i oppdrift, og det ligger an til fjerde året på rad med økning i antall medlemmer. Det er likevel ikke tallene som målbærer oppdriften aller tydeligst, men Krussens sult etter tilbedende fellesskap, undervisning i disippelveien og ønsket om å dele troen med sine medelever. «En forsmak på himmelen!», utbrøt en av deltakerne etter vårens krussestyrehelg, en av mange som valgte å spre håp snarere enn bråk i russetiden 2024.
Jeg kunne nevnt mange flere eksempler på oppdrift. Apologetiske satsinger som øker kunnskap om kristen tro og bryter ned fordommer, diakonale tjenester hvor vi får tjene vår neste, og misjonale fellesskap som kaller til omvendelse, tro og etterfølgelse av Jesus Kristus.
For det er Jesus det dreier seg om. Derfor er den første og viktigste satsingen til Laget i inneværende strategi, at vi har «Jesus som Herre». Tidene skifter og ingen vet hvordan fremtiden blir, men vi vet at Jesus kaller oss til seg selv. Vi vet på hvem vi tror. Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.
Av alle parameter Laget skal måles på, er det først og fremst dette som betyr noe.