Laget feirer 100 år med seier og motstand

På søndag sang vi lagssangen under gudstjenesten i menigheten jeg tilhører. Anledningen var det forestående 100-årsjubileet. Den sangen kan jeg aldri huske å ha sunget før.

Melodien og takten minnet litt om Internasjonalen. Sangen er fra en annen tid. Men marsjtakten forteller om et engasjement og en vilje til å satse som er inspirerende.

Følge i Mesterens spor

Teksten er skrevet av Sigurd Lunde, som blant annet var biskop i Den norske kirke. Den første strofen lyder slik: «Vi her i dette skolelaget, Vi har funnet en frelser stor! Han har løst oss fra syndebedraget. Nå vil vi følge i Mesterens spor!»

Man får ikke med seg nerven i sangen uten melodien og allsangen. Men teksten forteller i seg selv noe viktig.

Lagsstyret

«Vil du bli med i lagsstyret?» var spørsmålet jeg fikk det første eller andre året på ungdomsskolen. Jeg følte meg sett og litt beæret. De umiddelbare assosiasjonene gikk riktig nok først til fotball når det var snakk om «laget», men jeg forstod fort at det dreide seg om et annet slags lag.

Årene i lagsstyret på Danielsen ungdomsskole ga tidlige og verdifulle erfaringer av det å ha lederansvar. Vi måtte planlegge fremover i tid, og vi måtte øve oss i å ikke bare lede ut fra våre egne ønsker og preferanser.

Forbundet

Lite visste vi den gangen om opprinnelsen til organisasjonen som 12. mars 2024 fyller 100 år. Det er bare noen uker siden vi her i avisen kunne lese om Norges Kristelige Studentforbund i forbindelse med deres 125-årsjubileum. Også de har hatt som mål å fremme kristen tro og kristne verdier blant studenter, men de har hatt en tydelig forankring på den liberale siden i det kirkelige landskapet.

Under jubileumsmarkeringen tirsdag er MF-rektor Vidar Haanes invitert til å være med i en panelsamtale. Haanes er professor i kirkehistorie, og skulle ha de beste forutsetninger for å kunne vurdere Lagets betydning både før og nå.

Men det er også interessant å reflektere over at institusjonen han leder, har en tilblivelse som ligner på Lagets. MF ble stiftet i 1907, som en ønsket kontrast til den utdannelsen som ble gitt på Universitetet i Oslos teologiske fakultet. Så der MF var i opposisjon til TF, var Laget i opposisjon til Studentforbundet.

I dag har MF i mindre grad ønsket en selvstendig teologisk profil, mens Laget fortsatt er opptatt av å representere et spesifikt teologisk utgangspunkt. Det så vi blant annet i fjor, da Laget var med på opprettelsen av nettsiden identitetogseksualitet.no, som Oslo-biskop Kari Veiteberg har kritisert.

Toppnivå i 1980

På organisasjonens nettsider leser vi at Laget i dag består av 230 lokallag og 4.000 medlemmer. Det står i kontrast til toppnivået i 1980, hvor man hadde 500 lokallag og 12.000 medlemmer. 230 lokallag forteller om arbeid på litt under 10 prosent av landets skoler.

Det er også talende at Laget finner behov for å forklare begrepet «Rektornekt» på sine nettsider. Rektornekt er «Når rektor nekter elever tilgang til rom for sine elevstyrte og åpne lagsmøter, eller pålegger dem urimelige krav eller begrensninger knyttet til sin virksomhet.»

Det har blitt flere slike erfaringer med årene. I 2022 kunne vi her i avisen lese flere saker om skolelaget ved Sagatun ungdomsskole i Sogndal kommune som først ble nektet å møtes i skoletiden. Opplevelsen av ytre motstand er nok sterkere nå enn før.

Men Laget er ikke ukjent med brytningstider, tvert imot. Likevel var det noe annet å være i kontrast til liberal teologi i 1924 enn i 2024. Det har ikke minst å gjøre med endringer i storsamfunnets holdninger.

Åndelig fellesskap

Da Laget ble etablert, skjedde det som følge av den kirkelige og teologiske utviklingen. Men det hadde også sammenheng med at studenter fra ulike deler av landet hadde behov for å finne et åndelig fellesskap som lignet dem de tilhørte hjemme.

Når vi ser på de store linjene, gjaldt det for Laget som for annen kristen virksomhet at den samlingen som hadde funnet sted under krigen så ut til å miste noe av sin kraft etterpå.

Den vekkelsen mange hadde ventet på, kom ikke. I stedet førte etterkrigstiden oss inn i brytningene som fant sted ikke minst på 1970-tallet. Også da måtte man regne med å møte motstand som aktiv i Laget.

Likevel har viljen og evnen til å samle kristen ungdom og å vinne nye for evangeliet båret arbeidet frem til i dag. Og samtidig som vi i dag ser færre lagssekretærer som underviser skoleungdom om kristendom, har «Grill en kristen»-konseptet blitt en viktig formidlingsarena i møte med en generasjon elever som har lite forkunnskap om kristen tro. Kanskje kan man si at økt ytre motstand har bidratt til revitalisering.

Ledere i Den norske kirke

Lages første generalsekretær var den etter hvert godt kjente teologiprofessoren Carl Fr. Wisløff. Senere har både Anfinn Skaaheim, som ble Normisjons første generalsekretær, samt tidligere kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen og prost Kåre Rune Hauge vært generalsekretærer.

Etter dem har Tor Erling Fagermoen, som nå er pastor i Frikirken, vært generalsekretær før Karl-Johan Kjøde overtok i 2016. Det er i dag mindre sannsynlig at det å være generalsekretær i Laget fungerer som forberedelse til sentrale lederverv i Den norske kirke. Faktisk kan det være relevant å spørre om Laget bør satse mer bevist på å nå de mange norske ungdommene som fortsatt er medlemmer i Den norske kirke.

Misjonsorganisasjon

Utviklingen forteller antakelig noe om en opplevd økt avstand til Den norske kirke. Det har, forsiktig sagt, ikke bare sammenheng med en styrket økumenisk profil i Laget. Til tross for at debattene den senere tiden i stor grad har handlet om samlivsteologi, spørs det om vi ikke møter på en enda mer dyptgripende nerve – hvor frontene faktisk er ulike – når vi synger eller lytter til refrenget i lagssangen:

«Vi alltid med Jesus vil vandre. Vi vil leve til hans behag. I hans kraft skal vi vinne de andre, Vår skoleungdom for Frelserens sak!» Laget er i sitt vesen en misjonsorganisasjon, og det har de vært i 100 år. Ikke minst derfor er det grunn til å gratulere Laget med dagen og ønske Guds velsignelse over de kommende årene.