Debatt
Landet Israel og landet der oppe
Alle som vil lese Bibelen bokstavelig vet at Gud Herren har gitt sitt utvalgte eiendomsfolk, israelittene, landet Israel: Landet der Jesus ble født og fostret, og der han gjorde sin frelsesgjerning for jøde først og dernest oss hedninger, er fremdeles jødenes land, slik Gud kunngjorde det for Moses:
«For din skyld (= israelittenes) drev han ut folkeslag som var større og sterkere enn du, for å føre deg inn i deres land og gi deg det til odel og eie, slik det er i dag. … og du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg for all fremtid» (5 Mos 4,38.40). Med andre ord så lenge denne verden står.
Annonse
Det er fordi det er deres land – akkurat som Norge er nordmenns land – at Gud har sørget for den store jødiske immigrasjon til Israel. Noe slikt har ikke skjedd noe annet folkeslag. Noe annet folk kan heller ikke skilte med at de har fått landet sitt av Gud.
Og nå som det hardner til i Midtøsten etter 7.10.2023, og Israel har blitt skyteskive for enda mange flere, er det vel enda mindre grunn til å tvile på at Jeshua-vekkelsen en dag må nå jødene, slik Jesus har gått blant folk til frelse og fornyelse i USAs Ashbury og på Vigeland for noen måneder siden.
Men det er ikke landet Israel som er målet Gud har satt for jødene. Salmisten Asaf skriver: «Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet» (Sal 73,24). Hebreerbrevets forfatter forteller oss det samme: I tro døde alle disse [gammeltestamentlige] uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland. Hvis de hadde tenkt på det landet de drog ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem» (Hebr 11,13–16).
Jesus forteller oss det samme i Saligprisningene: Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden (Matt 5,5; hentet fra Salme 37,11).
Men jorden er jo ikke noe å arve. Jorden skal forgå, sier Jesus (Matt 24,35; Mark 13,31; Luk 21,33). Å arve noe som skal forgå er meningsløst og ondt. Det er landet de saktmodige skal arve. Og som Asaf skriver David i Sal 37,34: «Vent på Herren og følg hans vei! Han løfter deg opp, så du arver landet.»
Og hele Saligprisningen har himmelen både som kontekst («himmelriket er deres … de skal se Gud», vers 3. 8), og som konklusjon: «Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5,11–12).
Himmelen er i Bibelen brukt synonymt med Gud; som i «himmelriket er nær» (Matt 4,17) = «Guds rike er nær» (Mark 1,15). I to av Davids salmer peker sluttverset, 16,11; 17,15 på den troendes lengsel og håp etter å få skue Guds ansikt. Så også med Job; jf. Job 19,26f.
Annonse
Når skal dette skje? Det svarer Åp 21,3 på: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.»
Hva da med Jesaja-tekstene som klart peker på jordisk fremtidslykke (kap. 2 og 11)? Heller ikke de kan forstås jordisk-bokstavelig, for det hele foregår på Sions berg; Jes 2,2: «I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene.
Dit skal alle folkeslag strømme.» Høyt hevet over Mount Everest; med andre ord et bilde på «den hellige by, Det Nye Jerusalem» som Johannes ser «stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» (Åp 21,2).
Det er der «ulven (skal) bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem».
Det er der «ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen».
Det er der «spedbarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til».
Lokasjonen hvor dette skal skje (eller om det bare er bilder på den optimale lykke?), er: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn» (Jes 11,6–9).
Landet der oppe er synonymt med Sion, Guds hellige fjell. Bibelen sier det er dit alle gammeltestamentlige JHVH-troende og alle NT-like Jesus-troende uansett etnisitet, skal. «Vårt hjemland er i himmelen» (Fil 3,20). Det er vår destinasjon. Noe mellomrike mellom «denne verden/her i tiden» og «den kommende verden» taler verken Jesus eller Paulus om (Jf. Matt 12,32; Luk 18,30; Ef 1,21).
