Langt igjen før fattigdom er utryddet

I år 2000 vedtok FN «Tusenårsmålene», som var konkrete mål for å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2015. I løpet av denne perioden ble andelen som lever i ekstrem fattigdom halvert. I 2013 var det 767 millioner ekstremt fattige i verden, noe som var rundt 800 millioner færre enn da tusenårsmålene ble vedtatt.

Det å sette ambisiøse mål og jobbe konkret for å nå dem viste seg altså å føre til en klar forbedring av situasjonen. Man utarbeidet derfor en oppfølger, «Bærekraftsmålene», som skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima­endringene innen 2030. Disse målene er mer dyptgripende enn de forrige og målene gjelder alle land i verden, ikke bare de fattigste.

Digni har store forventninger til hva verden i fellesskap kan få til dersom vi alle jobber sammen for å jevne ut det skarpe skille mellom rik og fattig – både internt i land og mellom stater.

Veien til en verden uten ekstrem fattigdom er imidlertid lang fortsatt. Ifølge FNs utviklingsprograms (UNDP) rapport «Human Development Report 2016», er det fortsatt 766 millioner mennesker i verden som lever for mindre enn 1,9 dollar per dag.

Det har i mange tiår vært presentert tall over den enorme skjevfordelingen av ressurser i verden, men likevel har problemet bare økt. FN-rapporten viser at konsentrasjonen av velstand øker kraftig. I år 2000 eide den rikeste delen av verden 32 prosent av ressursene. I 2010 hadde det økt til 46 prosent!

Under- og feilernæring er i dag årsaken til 45 prosent av dødsfallene blant barn under 5 år, og dette tallet vil med stor sannsynlighet gå opp siden FN har varslet om at vi i år står overfor den verste sultkatastrofen siden 2. verdenskrig på deler av det afrikanske kontinentet.

Samtidig kastes en tredjedel av maten i verden hvert år. Dersom vi «bare» kastet en fjerdedel av maten, ville det bli nok mat til 870 millioner mennesker til.

Teknologisk har vi nådd et høyt utviklingsnivå, og man bruker store ressurser på forskning som kan løse både små og store medisinske og teknologiske problemer. Vi liker å tenke at vi har nådd et avansert utviklingsnivå, men hvordan kan vi slå oss på brystet og være fornøyde med hvor vi er når en så stor andel av verden ikke har det mest grunnleggende – mat å putte i munnen slik at man kan eksistere?

Digni er en av mange organisasjoner som jobber med langsiktig utviklingsarbeid for å hjelpe folk ut av fattigdom. Vi ser at årsakene til ekstrem fattigdom kan være sammensatte, men veldig ofte er det snakk om undertrykkende makt – enten fra den rike delen av verden, omkringliggende stater, korrupte ledere, væpnede konflikter, andre etniske grupper eller lignende.

Det er ofte vanskelig å peke på enkle årsaker til at mennesker havner i en vanskelig situasjon. Løsningene kan også være veldig ulike.

Noen ganger kan folk hjelpe seg selv videre ved hjelp av enkle midler som mikrokredittlån, gode landbruksprosjekter som gir økt matsikkerhet, utdanning, helsehjelp eller lignende. Andre ganger er alt tatt fra dem på grunn av konflikt eller naturkatastrofer, og da er de helt avhengige av både akutt og langsiktig hjelp for å komme seg på beina igjen.

I disse dagene behandler Stortinget meldingen «Felles ansvar for felles fremtid» (Stortingsmelding 24). Norge gir én prosent av vårt bruttonasjonalprodukt hvert år, og utviklingsmeldingen viser gode, helhetlige forsøk på å hjelpe folk ut av fattigdom.

Man knytter blant annet sterkere bånd til næringsliv for å skape nye ­arbeidsplasser, noe som er ­prekært – spesielt på det afrikanske kontinentet der man vil trenge 20 millioner nye arbeidsplasser hvert år på grunn av svært store barnekull.

Det er viktig at vi tar inn over oss at et enormt høyt antall mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom, og at lindring av fattigdom og nød må være sentralt i alt vårt arbeid utenriks.