Lars Fossdals erstatningsteologi

Lars Fossdal, Flekkefjord, har skrevet to innlegg i Dagen med kritikk av mitt syn på landløftene til Israel (se Dagen 28.06. og 28.07.24). Fokuspunktet er profetien om kong Davids gjenreiste hytte i Amos 9:11-15. Det er en profeti som Jakob, Herrens bror, siterer med tilslutning under apostelmøtet i Jerusalem (se Apgj 15:14-18).

Jeg hadde nevnt dette nytestamentlige Amos-sitatet i en replikk til lektor Stette. Han driver en heller «markionittisk» kampanje for å få satt deler av Det gamle testamtet på avskriving som Guds ord.

Og en av påstandene hans var at det i NT ikke fins så mye som ett eneste landløfte til Israel. Det enkle poenget mitt var at det bare trengs ett eneste konkret eksempel hvis man vil nedkjempe totalt en påstand om at noe ikke fins. Amos-sitatet til Jakob, Herrens bror, er ett av NTs landløfter til Israel. Og det alene er nok til å motbevise fullstendig akkurat den påstanden fra lektor Stette.

Lars Fossdal har ikke på bred front gjort felles sak med lektor Stette. Men han har likevel i to Dagen-innlegg konfrontert meg med en «åndelig» Amos 9-tolkning som også åndeliggjør Apgj 15:14ff. Etter å ha studert tanketråden i Lars Fossdals to artikler, er jeg kommet til at det er en bibelteologisk variant av det erstatningsteologiske grunnsynet han forsvarer.

I noen tidligere debattrunder om erstatningsteologi har litt mer dogmatiske uttrykksmåter vært mer vanlig. Erstatnings-dogmet fremføres da som en slags fundamental-forutsetning som ikke trenger begrunnelse fra et eget bibelsk bud. I den litt mer bibelteologiske tanketråden hos Lars Fossdal er dette annerledes.

Men erstatningsdogmet er likevel skjult til stede i tanketråden hans. Konkret gjemmer det seg i Lars Fossdals gjentatte henvisning til Hos 12:11. Der står det i versets siste ledd at Herren «ved profetenes hender har talt» (eller: «vil tale») «i lignelser». (Pollestad: «synte jeg frem lignelser»; verbet «damah» antas i formen piel å bety «sammenligne, «tale i lignelser».)

Lars Fossdal tolker dette verset som en erstatningsteologisk instruks. Men dét er neppe versets mening. Gud sier ikke i Hos 12:11 at alle landløfter til Israel, inkludert Amos 9, versågod skal tolkes som åndeliggjorte lignelser.

Verset sier bare det som profetskriftene har så mange konkrete eksempler på: At noen profettekster inneholder direkte tale og noen inneholde lignelses-tale. Verset inneholder ikke noe bud om at profettekster i direkte tale skal omtolkes til åndeliggjorte lignelser.

Lars Fossdals mer bibelteologiske erstatningsteologi lider derfor av samme mangel som hos de mer dogmatiske erstatningsteologene. Det avgjørende skriftbeviset for dogmet om åndeliggjøring og erstatning – er mangelvare.